hits

Min første gitarhelt!

ACE FREHLEY!



I mitt første blogg innlegg skrev jeg om hvordan jeg ble KISS-fan. Da jeg åpnet album-coveret til "Unmasked" for første gang tok jeg ut en stor poster som fulgte med plata. Denne fikk hedersplass over senga mi, og der lå jeg og stirret på den helt til jeg sovna hver kveld. Ace Frehley sin "spaceman" karakter var den jeg ble mest fasinert av i begynnelsen. Etter "Unmasked" begynte jakten på å skaffe seg hele back-katalogen til KISS. Etterhvert som den ble komplettert så var det en ting som jeg oppdaget ved meg selv. Like ofte som jeg nynnet på en KISS-låt så nynnet jeg melodiene til Ace Frehley sine gitarsoloer!

Ace "Space Ace" Frehley var en fantastisk kul gitarist! Han hadde sin egen stil og sitt eget sound, han hadde en sterk signatur-tone, inspirerte en hel generasjon gitar-spirer og stod bak noen av rockens mest minneverdige riff. Det er bare noe med hvordan enkelte ting treffer deg og gjør noe med deg. Ace Frehley har aldri vært en spesielt teknisk flink gitarist, ei heller som vokalist, men med sin laidback New York-coolness var han bare konge! Hvordan kunne man ikke like Ace Frehley?

Men, Ace hadde problemer. Store problemer, skulle det vise seg. I takt med suksessen økte inntaket av alkohol og narkotika og han ble kastet inn i en nedadgående spiral, både på det personlige og musikalske plan. Det endte med at han ble løst fra sine forpliktelser med KISS i 1982. Vi måtte vente helt til 1987 før vi fikk en av 80-tallets mest etterlengtede rockeplater "Frehley`s Comet". Det så lenge ut til at Ace hadde overvunnet sine demoner. Men bare for en stund. Etter noen få plateutgivelser ble det stille rundt Ace igjen, og man kunne føle at det ikke stod bra til.

Denne mistanken ble ytterligere bekreftet i 1996 da KISS annonserte reunion-turne med original besetningen. Dette var selvfølgelig en våt drøm som gikk i oppfyllelse for en gammel KISS-fan, men musikalsk ble det en nedtur. Både Ace Frehley og Peter Criss (trommer) var langt unna det nivået som både kreves og forventes. Hadde det ikke vært for at "måne-skoene" til Ace sin space outfit fungerte som slalomstøvler så hadde han ikke stått oppreist. Det var iallefall følelsen jeg satt med. Det var et sørgelig syn. Etter et par turneer var Ace ute av bandet for andre gang. Kort tid etter fulgte Peter samme vei. Ace og Peter var rock`n roll-alibiet til KISS med sine utsvevende liv og ville historier, men de er noen surrehuer og derfor spiller de ikke i KISS i dag! Men jeg elsker dem likevel.... Gene Simmons uttalte en gang om Ace at " I hate him for what he did to himself, but if you touch him I`ll fucking kill you".

Mange KISS-fans drømmer om nok en reunionsturne. Det gjør ikke jeg! Da Paul og Gene møttes delte de en visjon om å skape bandet de aldri fikk se. De er dedikerte og arbeidsomme og måtte slite mer og mer med Ace og Peter. I dag er de to sistnevnte erstattet med Tommy Thayer og Eric Singer, to edruelige og dyktige karer. Musikalsk sett har KISS holdt en høyere nivå uten Ace og Peter, dvs med Carr/Kulick, Singer/Kulick og Singer/Thayer-besetningene. Dagens besetning er fire mann som drar i samme retning og har fokus kun på KISS. Bortesett fra at Gene er litt storkjefta innimellom, hvor ofte hører man at noen av disse gutta er involvert i noen skandaler? Med Ace og Peter var dette noe som konstant omga KISS-leiren og bidro til å bryte ned det Paul og Gene jobbet så hardt med å bygge opp. Nei, jeg forstår die herrer Stanley & Simmons meget vel....

 



Så, tilbake til Ace igjen. Etter å ha slutta/fått sparken i et av verdens største band for andre gang skulle man tro at det hadde tufsa seg for de fleste. Men Ace Frehley har et hemmelig våpen: selv ironi og crazy-humor. I tillegg har han mange fans over hele verden som støtter og oppmuntrer ham.

Ace Frehley har gitt ut to solo-album på 2000-tallet og ingen av disse står noe tilbake for KISS sine to plater i samme periode. I motsetning til mange andre, så tror  jeg faktisk at Paul og Gene gleder seg over at Ace har kommet seg på bena og gjør det såpass bra.  De er nok glade i fyren selv om han har påført dem unevnelige mengder hodebry.

Når det gjelder dette med showmanship så har Acer`n alltid ligget et par hakk foran. Han har gitarer som det kommer røyk ut av under solo numrene sine, de blir heist opp i lufta og flyr avgårde "into space" mens de fortsetter å spille, han har påmonterte raketter på noen av gitarene sine som han bruker til å skyte blink mot lysriggen, gitarer med innebygd lys som blinker osv osv. Alt for å glede fansen, selvfølgelig.

I juni 2015 fikk jeg omsider muligheten til å oppleve ACE FREHLEY på Rockefeller i Oslo! Etter en litt rusten åpning på konserten tok det seg opp utover kvelden og gitarspillet satt som ei kule. Likevel, det beste av alt var å se hvor godt han så ut. Borte var vraket jeg hadde sett dingle rundt på scenen for nesten tyve år siden, foran meg stod en godt voksen mann og gjorde det han kan og liker best. Kommentarene satt løst og smilet var nesten konstant. Utrolig deilig å se!

I 2016 har Ace Frehley vært edru/nykter i 9 år!

Selv har jeg aldri vært en person som strør om meg med komplimenter i tide og utide. Ikke fordi jeg ikke liker å gjøre det, men fordi jeg mener at hvis man gjør dette så ofte at det ligner en uvane så vil til slutt ingen ta komplimentene dine til seg. Det jeg vil frem til her er at når jeg selv skal komponere en gitar-solo så tenker jeg ofte "hvordan ville Ace ha gjort dette"? Det er det beste komplimentet jeg kan gi til Mr. Frehley, min første gitarhelt!

 

I videoen nedenfor kan du se Ace sitt band FREHLEY`S COMET sin versjon av Jeff Lynne-låta "Do ya" (The Move/ELO.)

God fornøyelse!

 



4 kommentarer

Tommy Pettersen

07.02.2016 kl.14:22

Kjekt å lesa sånn som du skrive... ærlig og reflektert!

Jan Arild Hammer

07.02.2016 kl.16:12

Tommy Pettersen: Manitu viser meg i drømmene hva jeg skal skrive. Ugh!

Jonatan cranner

19.11.2017 kl.14:06

Ace er min favorit gitarist!

Og det er sikert og vist

Jan Arild Hammer

07.12.2017 kl.23:21

Jonatan cranner: Da tyder det på at du har fått en god musikalsk oppdragelse! Rock on, Jonatan!

Skriv en ny kommentar

Jan Arild Hammer

Jan Arild Hammer

49, Kragerø

Industrifagarbeider og hobbymusiker med en rekke band-og plateutgivelser på samvittigheten. Spiller gitar og synger i rockebandet GRIBB! Driver sporadisk med artistformidling via enkeltmannsforetaket Hammer Booking!

Kategorier

Arkiv