hits

Mitt første band!

Wicked Lester - Hommersåk 1986.

Fra venstre: Svein Erik Hammer (trommer), Svein Nesse (bass), Jan Arild Hammer (sang) og Tommy Pettersen (gitar.)
 

Dette innlegget kunne like gjerne blitt hetende "min første konsert" eller "min første demo-tape". Alt dette skjedde nemlig i løpet av 1986, et heftig år med rock`n roll.

Det var en ettermiddag jeg satt sammen med min nå avdøde bror, Svein Erik, og vi prata om musikk som vanlig. Han gjorde seg klar til å dra på band-øving og fortalte at de hadde lært seg "Soldier`s gun" av Stage Dolls! Da ble jeg nysgjerrig, for jeg hadde blitt stor fan etter å ha sett dem som oppvarmingsband for TNT i Stavanger Konserthus året før.

Brutter`n og noen venner hadde spilt sammen en stund i et forsøk på å starte band. De øvde i et av klasseromma på Riska Skole. Øvelsene ble ledet av en musikklærer fra Sandnes Kommune. Han plukket akkorder osv til de låtene de ville spille, i tillegg til at han trakterte gitaren. Siden de ikke hadde noen fast vokalist måtte han synge også. Denne musikklæreren var visstnok ikke så veldig rocka, ifølge min bror, han var mer en country - type. Greit nok forsåvidt all den tid han gjorde det han skulle på gitaren, men det var ikke fullt så kult å høre han synge "Soldier`s gun" med gjennomgående country-feeling. Akkurat det kunne jeg forstå!

Den dagen ble jeg med brutter`n ned på bandøvelsen for å høre dem spille, og jeg gledet meg spesielt til å høre "Soldier`s gun". Da de omsider skulle ta den så vegret musikklæreren seg, tydelig ukomfortabel, og sa at han ikke kunne teksten ordentlig. "Jeg kan den utenat" sa jeg, og tenkte at jeg kunne skrive den ned på et ark. Men neida, han bare så på meg og sa "så fint, da kan du synge den", hvorpå mikrofonstativet ble plassert foran meg. Jeg ble på en måte kastet ut i det, men jeg tok muligheten og gol det jeg var kar om (hvilket ikke var veldig bra akkurat da....)

Fra og med da var jeg vokalist i bandet! Vi spilte sanger som "Hotel California", "Another brick in the wall", "Honky tonk women" og "Up around the bend" i tillegg til den allerede nevnte Stage Dolls-låta. Etterhvert begynte Tommy Pettersen, som for øyeblikket trakterte bass, og jeg å foreslå at vi skulle prøve å lage våre egne låter. Musikklæreren mente nå at vi var blitt såpass flinke at vi ikke hadde bruk for ham lenger. Med andre ord: oppdrag utført!

Vi flytta ut fra klasserommet og installerte oss i kjeller`n hjemme hos mutter`n, som faktisk kjøpte et brukt PA/sang-anlegg til oss slik at vi kunne komme i gang, selv om hun egentlig ikke hadde råd til det. Det er bare helt utrolig!

Vi fikk med oss Svein Nesse på bass, Tommy overtok gitaren og så var vi igang. Endelig hadde vi vårt eget band! Vi hadde et beundringsverdig pågangsmot og gikk fryktløst til verks. Vi øvde nesten hver kveld, noe som raskt ga resultater. Nå gikk det kun i egne låter og verden lå for våre føtter! En litt morsom sak er bandnavnet vi valgte: Wicked Lester! Dette er det samme navnet som to visse herrer ved navn Gene Simmons og Paul Stanley hadde på sitt band før de startet KISS, men vi trodde at vi var de eneste i verden som visste om dette....eller iallefall på Hommersåk.

Snart kom tiden da vi følte oss modne til å avholde vår første konsert! Vi var heldige som hadde mange venner som var villige til å hjelpe oss. Grant Rune Kleiberg hadde nylig investert i et nytt PA-anlegg som han gjerne ville teste ut, og vi fikk æren av å være forsøkskaniner. Lyden skulle besørges av Inge Riska (senere mangeårig lydmann for Vestlandsfanden, Stavangerensemblet, September When/Peltz/Morten Abel m.fl.) og Susanne Pettersen, lillesøsteren til Tommy, hun sminket oss og fikset håret vårt. Knut Arne "Knudi" Øye og Jon Inge "Johnny" Gabrielsen var roadies og altmuligmenn.

Konserten skulle finne sted i gymsalen på Maudland Skole på Hommersåk. Der var det noen som arrangerte konserter ca. en gang i måneden, hadde vi funnet ut. En av de som var med på dette var min gamle skolelærer, Kjell Pettersen. Som vokalist med snakketøy som en telefonselger var det bare helt naturlig at det var jeg som skulle overbevise dem om å slippe oss til på scenen. Såvidt jeg husker var det en gruppe ildsjeler som kalte seg ROCKY som stod for disse arrangementene, som var alkoholfrie og åpne for alle. Noe av hensikten var at artistene som opptrådte hadde et kristen budskap gjennom tekstene sine, og det hadde jo ikke vi....men, vi hadde ikke u-kristelig budskap heller! Jeg synes det var veldig sporty gjort av Kjell Pettersen og hans kolleger å gi oss muligheten. Var de aldri i tvil?



utklipp fra Rogalands Avis, Mars 1987.

 

Kvelden kom og det var mange folk i lokalet. Vi satt inne i garderoben og gjorde oss klare. Jeg husker at Kjell intervjuet meg på scenen  før vi startet å spille. Jeg vet ikke hvem av oss som var mest nervøs! Vi hadde avtalt at Knudi skulle plugge i stikk-kontakten som slo på lysa under trommepodiet akkurat i det trommene slo inn. Han kunne de fleste låtene våres, så derfor var han rett mann til å utføre den jobben. Lokalet var helt mørkt da vi skulle starte, og brutter`n hadde for sikkerhets skyld på seg solbriller(!). Vi hadde ikke en ordentlig trommestol heller, men brukte en kontorstol med låsmekanisme på hjulene. "Noen" hadde selvfølgelig glemt å låse hjulene slik at når han skulle begynne å spille rullet han istedet bakover og falt nesten av podiet. Vi kunne høre litt mumling baki der et sted, jeg kikket ned på Knudi som sto klar med stikk-kontakten, Tommy spilte gitar-introen om og om igjen......i mørket kunne heldigvis ingen se at vi stod der sprutrøde i trynet og så på hverandre mens panikken tok oss......helt til brutter`n endelig fikk orden på stolen sin og trommene smalt inn. Lysa kom på akkurat når de skulle! Selvkomponerte låter som "Ready to rock", "Whiskey Blues", "The Wild Bunch", "Little Lady", "Higher And Higher" og "Load My Gun" ble spilt i tur og orden før vi avslutta med Pink Floyd`s "Another brick in the wall". Konserten gikk riktig så bra på alle måter og vi var stolte og fornøyde etterpå over å ha debutert som scene artister. Nå skulle vi ta neste steg: spille inn en demo-tape!

På Varatun Fritidsklubb i Sandnes hadde de et lydstudio hvor vi fikk tilbud om å spille inn gratis! Det var ikke noe å lure på! Vi møtte opp en høstkveld og rigget oss til. Neste dag skulle selve innspillingen begynne. Vi ble kyndig guidet gjennom prosessen av Thomas Matre (bassist i Hard Luck Blues Band) og vokste mye på erfaringene vi gjorde oss. Vi spilte inn fem selvkomponerte sanger. Dette var "Little Lady" - "Load My Gun" - "Higher And Higher" - "Lost In Desire" og "Bloodsuckers". Sistnevnte tekst drømte jeg faktisk at jeg skrev, hvorpå jeg våknet og husket alt, og så skrev det ned i våken tilstand. Denne metoden kan jeg anbefale på det varmeste da man slipper å sitte å gnure og vri seg i håp om å finne på noe lurt å skrible ned. Vi var stolte som haner over demo`en vår og nå skulle den sendes til plateselskapene. Vi plukket ut 10 selskaper som vi fant ved å se på label`en til plater vi synes var kule. Hvordan vi fant adressene husker jeg ikke (internett var ikke oppfunnet enda) , men det ble kopiert kassetter og laget cover mens vi røyka, hosta og velta kaffe kopper i ren gledesrus.

Akkurat den gleden ble kortvarig, for vi fikk aldri noe svar fra plateselskapene. Bortsett fra ett! Engelske MUSIC FOR NATIONS skrev faktisk et veldig hyggelig brev til oss, og utifra ordlyden forstod jeg at de faktisk hadde hørt gjennom låtene. De forklarte at vi nok ikke var helt klare for å erobre verden riktig enda, men synes vi var tøffe gutter og ønsket oss lykke til videre. Veldig dumt at jeg ikke tok vare på det brevet, for det hadde vært artig å hatt det nå....

Wicked Lester rakk å spille på noen fritidsklubber i Sandnes-og Stavanger regionen, vi ble nr. 2 i Sandnesmesterskapet i Rock, spilte på et par veldedighetskonserter (bl.a sammen med Løgnaslaget) og hadde det stort sett veldig moro.

Her får dere servert en av låtene fra demo`en vi fire lagde som tenåringer. Den viser akkurat hvor gode vi var der og da!

 

 


 

10 kommentarer

Knut Arne Øye

30.01.2016 kl.21:03

Å spille i band selv og ha venner som spillte i band i den alderen på den tiden var rett og slett ubetalelig. Jeg husker at jeg var tilstede i kontrollrommet og hørte denne og de andre innspillingene den kvelden. Very nice. Godt å vite at ihvertfall du og jeg driver på med denne rockifiserte galskapen enda. Ikke lett å bli kvitt denne lidenskapen/sykdommen. Skriv mere om denne tiden 👍👍👍🎵🎵🎶🎶

Jan Arild Hammer

30.01.2016 kl.22:53

Knut Arne Øye: Det skal jeg gjøre. Det var en herlig tid, men vi gir oss ikke før vi stempler ut på ekte Lemmy-vis!

Eva

30.01.2016 kl.21:48

Knudi delte blogginnlegget på facebook, derfor fikk jo jeg også anledning til å ta en titt. Og veldig kjekt å lese om noe hjemlig og kjent, og ikke minst om folk jeg vet hvem er ;) Kjell Pettersen hadde jeg som konfirmantlærer bl.a. ;) Han hadde troen på ungdommen han :)

Kjekt at du deler sånne minner. Musikk er jo noe som alle har et forhold til :) Godt skrevet :)

Jan Arild Hammer

30.01.2016 kl.22:51

Hei Eva. Takk for tilbakemelding, hyggelig å høre at det vekker minner og at du likte historien.

Kjell Pettersen

31.01.2016 kl.01:10

Husker dette veldig godt Jan Arild, du og resten av gjengen var fantastiske ungdommer som elsket musik. Etter å ha vært din UNGE lærer ei stund var vi aldri i tvil om å gi dere sjansen på Rocky. Det var et alkoholfritt tilbud i regi av Riska menighet, og dere gjorde ikke skam på det. Tekstene var heller ikke ukristelige, og musikk og sang var topp.

Har jo truffet deg i flere mimrefestet etterpå, alltid like kjekt, gleder meg til neste gang.

Jan Arild Hammer

31.01.2016 kl.10:48

Kjell Pettersen: Ja, det er alltid like moro og jeg ser frem til det hver gang! Takk for hyggelig tilbakemelding, Kjell.

Tommy Pettersen

04.02.2016 kl.23:22

Herligt Jan Arild!

Som ved flere anledninger sagt... takk for å ha fått lov til og være en liten del av den historien du deler. Takknemlig! Du, din bror Sven Erik, Og resten av din gjestfrie familie... ga oss rom til og dyrke en interesse som få forundt i vårs krets. " Knudi " åg ein som va me i denne perioden... sjelden før, heller ikke etterpå... opplevd makan til mennesker som åpnet hjertet, var med å legge til rette for at mennesker skulle ha det bra. Følger deg!

Jan Arild Hammer

07.02.2016 kl.13:44

Tommy Pettersen: Takk for det, gamle kriger! Du er velkommen for å røyke fredspipe i min tipi og å dele gamle historier rundt leirbålet. Jeg har talt.

19.01.2017 kl.09:43

Herlig skrevet Jan Arild. Måtte le flere steder.

Du har god hukommelse som husker så mye fra så lenge siden. 😊

Gleder meg til reunion av bandet i morgen.

Kjetil

Jan Arild Hammer

19.01.2017 kl.17:25

Anonym: Takk for det, Kjetil. Jeg gleder meg selv også. Blir stas!

Skriv en ny kommentar

Jan Arild Hammer

Jan Arild Hammer

49, Kragerø

Industrifagarbeider og hobbymusiker med en rekke band-og plateutgivelser på samvittigheten. Skriver låter, spiller gitar og synger i rockebandet GRIBB! Opptrer sporadisk som trubadur MISTA HAMA og driver med artistformidling via enkeltmannsforetaket HAMMER BOOKING. Primus motor bak kulturarrangementene AKUSTISK AFTEN og HALLOWEENROCK. Kan engasjeres som fotograf til konserter, promo-bilder m.m. via HammerFoto.

Kategorier

Arkiv