hits

Ha `kke jeg sett deg fr?

Ha`kke jeg sett deg fr? Dette er vel den vanligste - og drligste - sjekkereplikken ever?

Jeg har akkurat ferdigstilt et musikkverk - eller en lt, som vi sier - og den heter da alts "Ha`kke jeg sett deg fr?" komponere musikken gikk ganske smertefritt, men da teksten skulle nedtegnes ble det verre......helt til jeg fant ut at jeg ikke trengte dikte opp en historie. Jeg kunne bare skrive om noe jeg har opplevd selv. Virkeligheten er alltid best!

Alts, en sommerkveld for et par r siden var jeg ute p byen en tur sammen med en kompis og dama hans. Vi gikk om bord p lekteren til Barekoza i Krager. Etter at vi hadde blitt fullstendig ignorert av en bercool svenske av en bartender, bekledd med tatoveringer og hrgele, fikk vi omsider pkalt dennes oppmerksomhet. Vi kjpte hver vr l og satte oss ned ved et bord i hjrnet og skulle til nyte bde pilsen og sommerkvelden.

Plutselig stod det en skikkelig friskus av en sommergjest ved bordet vrt og spurte om han kunne f sitte sammen med oss. Han drakk bokstavelig talt med begge hendene, der han stod med en drink i hver hnd. Han satte seg ned ved siden av meg siden det var ledig der. Han snudde seg umiddelbart mot meg og spurte "ha`kke jeg sett deg fr?"

 

-"Tja, det er neimen ikke godt si", svarte jeg. Han fulgte opp med fortelle at vi hadde sittet sammen p puben Stopp En Halv ret i forveien og snakket om alle problemene mine(!)???

Da forstod jeg at dette bare var vissvass, for er det noe jeg trygt kan si s er det at dersom jeg har problemer s tar jeg det opp med den jeg eventuelt har problemer med, og i hvert fall ikke med vilt fremmede. Jeg forklarte han dette p en hyggelig mte, men han sto fortsatt p sitt.

Jeg forskte pensle samtalen over p noe annet, men plutselig s mtte han ta seg en runde rundt byen, som han sa.

Mine venner humret litt der de satt.  Observante som de er hadde de ftt med seg at "kameraten vr" hadde visse feminine trekk bde hva kroppssprk og tale gjelder. I min forfjamselse hadde ikke jeg registrert dette, men mine venner mente noks bestemt at sommergjest-friskusen hadde prvd legge an p meg....(!) WTF???

-Nuvel, vi tar en skl og hygger oss, frr....

Med ett var "dobbeltdrikkeren" tilbake og slo seg ned ved bordet vrt igjen, n som om vi var gamle kjente. Hans planer for kvelden var tydelig feilsltt og desperasjonen begynte melde seg. Etter at vi hflig hadde takket nei til bli med p bde hyttetur og diskotek takket han for laget og forlot lekteren i Boklv-stil.

Mine venner ville ta en tur rundt i byen for se litt p livet, selv tok jeg beina fatt og gikk hjemover.

Neste gang jeg traff min kamerat kunne han opplyse om at de hadde gtt innom Stopp En Halv senere den aktuelle kvelden, og hvem traff de s der? Jo, der satt den samme friskusen ved et bord og sa til sidemannen sin - "ha`kke jeg sett deg fr?"

Som sagt: virkeligheten er alltid best, dette hadde jeg ikke klart dikte opp selv.

 

Alexandra Den Store!

Mitt mte med Alex!

En maidag i 1981 spilte funk-rock dronningen ALEX p Blmingsmessa i Kinsarvik. Min barndomsvenn Jarle Midtun og jeg var p plass for se p. Dette var min frste skikkelige rockekonsert! Vi var nok like betatt av selve Alex som av musikken hennes p denne tiden, men senere har jeg hatt mye glede av de fantastiske platene hun gav ut. 

Alex omga seg alltid med dyktige musikere og p de to frste platene bestod bandet av Svein Gundersen p bass og Bjrn "Krisa" Christiansen p gitar - begge fra bandet AUNT MARY - samt Per Ivar Johansen p trommer og Brynjulf Blix p tangenter. P den tredje platen ble Blix erstattet av Geir Langslett og Svein Dag Hauge ble med p gitar (begge fra Lava.) Marius Muller (gitar) og Rolf Graf (bass) var ogs innom Alex-bandet i en periode. 

I tillegg til sitt gnistrende band hadde Alex en fantastisk sangstemme som strakk seg over fire og en halv oktav! Hun behersket alt fra de reste rockeskrik til silkemyke toner like uanstrengt. Hva innlevelse angr er hun helt der oppe sammen med Radka Toneff.

Etter konserten var vi akkurat s oppspilte som to guttunger kan bli og vi leita rundt p Hardangertun Camping for finne hytta som bandet bodde i. Det var ikke srlig vanskelig. Vi banket nervse p dra og ut kom selveste Alex! Hun smilte og hilste p oss og var vennligheten selv. Da vi spurte om autograf var det ikke noe problem. Jeg husker at jeg fikk henne til skrive p et plsepapir (!) - det var alt jeg hadde for hnden. I tillegg fikk vi henne til signere jakkeryggene vres. Hun nlte litt frst og spurte "er det sikkert at ikke mammaene deres blir sure p meg n da?" Vi forsikret henne om at det ikke kom til skje - noe det heller ikke gjorde - for de synes Alex var helt topp, de ogs.

Mange r senere krysset vre veier igjen, denne gang p det populre nettstedet MySpace, hvor vi begge hadde artistprofiler. Jeg sendte henne en mail og spurte om hun kunne huske denne episoden. Og joda, hun husket veldig godt de to guttene fra Kinsarvik og jakkene hun signerte. Ikke rart hun husket to s kjekke gutter, tenkte jeg.....eller var det vre mdres mulige reaksjon p jakkesigneringen som ikke helt hadde sluppet taket? N fikk hun i alle fall bekreftet at de ikke ble annet enn gledelig overrasket. Hun fortalte ogs at hun jobbet med ny musikk....

 

Alexandra Naumik ble fdt i Litauen av polske foreldre, men vokste opp i Sibir dit familien var blitt deportert under Stalinregimet. Etter 6 r returnerte de i 1957 til Polen. Alex vant allerede som tenring en rekke nasjonale priser og spilte inn plater med strrelser som Agnieszka Osiecka og Adam Slawinski. Hun gikk ut fra pedagogisk Institutt i d i 1969. Alex kom til Norge i 1970 etter at hun ble gift med filmregissren Haakon Sandy. Hun traff musiker Svein Gundersen (ex-Aunt Mary) p Club 7 i Oslo en gang i perioden 1974-75 og platedebuterte i 1977 i Norge. Hun tegnet bde norske og internasjonale kontrakter  (1977 Polygram International, (n Universal) og 1978 RCA Records, USA). 

Alex mottok flere internasjonale utmerkelser og priser, i tillegg til nasjonale, som Nord-Ring prisen i Helsingfors (1981), Spellemannsprisen 1977 i klassen pop for albumene "Alex" og "Handle with care", og hun er blitt kret av lesere til "rets Kvinnelige Artist" (Det Nye, 1980.) Hun utgav syv studioalbum + en samleplate i lpet av rene 1977-1993. Hennes seneste single "Almost" kom ut i 2008 og var et samarbeid med Andy Summers (ex- The Police.)

Alex deltok ogs i norsk Melodi Grand Prix ved fire anledninger (1980, 1981, 1982 og 1986) og hun oppndde en tredjeplass for lta "Univers" som beste plassering (1980.) Hun introduserte ogs rocken for alvor i MGP-sirkuset med "rock`n roller" i 1981, en lt som etter min mening er det absolutt tffeste som noensinne har blitt fremfrt i norsk MGP historie! Dm selv her:

 

ALEX ble gitt sitt Internasjonale gjennombrudd med sin egen TV Spesial p det bermte tyske showet " Musikladen ", -en re som tidligere var gitt strrelser som Ramones, Roxy Music, Stevie Wonder, Sly Stone, Weather Report, Van Morrison mfl. Dette ret ble ALEX , som den frste Skandinaviske artist, kret som n av de 10 beste "Live Bands" av Bravo Magazine i Tyskland.

P det skandinaviske markedet resulterte dette i uttallige TV opptredener: Live p bl.a. Skansen, Liseberg, Tivoli, Kbehavn, Christian Radich samt turnering mellom Sverige og Norge. Hennes konsert p Kalvya festivalen, ble svrt positivt omtalt i media.

Polygram International krevde umiddelbart et nytt album innspilt, s i lpet av sommeren ble "Handle With Care" skapt. I September 1977 hadde dermed ALEX 2 album p hnden samme r, "ALEX" og "Handle With Care". Begge album viste hennes unike 4 1/2 oktavers stemme, og mottok bde vidstrakt kritiker ros og publikum respons. Albumene ble utgitt over hele verden. I Norge raget de 2 albumene hyt p listene  (solgte til slv og gull) og begge mottok Spellemannspris for beste pop-rock album.

"Alex` selvtitulerte debutalbum vant spellemannsprisen!"

 

Innimellom opptredener og turnering spillte ALEX inn en TV spesial for NRK, vist i de nordiske land. Mens hun turnerte i Midt-sten dde hennes far. Hennes fjerde album, "Daddy's Child" (1980) var titulert i hans minne, og innspillingen fikk 5-stjernes omtaler i de store riksavisene. ALEX fikk varm mottagelse fra sitt publikum og mottok slvplate for mer en 25.000 solgte album.

Sommeren 1980 reiste ALEX til Asia, Filippinene og Sr Korea, bl.a. for representere Norge p Seoul Music Festival. P Sen-hsten skulle hun s returnere og det Japanske markedet testes.

19. September 1980 kjrte turnbussen til ALEX-bandet utfor veien. Trommeslageren ble drept og bassisten livstruende skadd. Ulykken frte til at det opprinnelige Alex-bandet ble opplst.

Noen uker etterp, fortsatt med blmerker og traumatisert, stod ALEX og hennes nye band, inkludert , Marius Mller Rolf Graf og Geir Langslett p Chateu Neufs scene for sttte den frste landsomfattende TV innsamlingen for kreftforskning. ALEX, som initiativtaker til konserten sammen med magasinet Se & Hr, leverte selv sjekken med Erik Bye til Landsforeningen mot kreft. Den totale innsamlingen p 84 millioner kr. satte kreftsaken ettertrykkelig p dagsorden.

ALEX ble i en leser avstemming kret til "rets Kvinnelige Artist" av ungdoms magasinet "Det Nye" i 1980 og mottok i 1981 prisen som"Beste Kvinnelige Vokalist" i den Europeiske "NordRing" konkurransen i Helsinki, Finland. Seieren ble feiret p direkten ved hennes opptreden p Momarkedet denne sensommeren. Ved rets utlp var ALEX dypt engasjert i kampen for Solidaritet i Polen og var med sette igang sttte konserter og dro landet rundt. 

Alex ble funnet dd i sitt hjem i Oslo 17. september 2013 kun 64 r gammel, men musikken hennes lever videre i beste velgende.

Sk opp ALEX og gjenoppdag "the Heartbreak queen" p Spotify:

 

 

P.S. Deler av informasjonen i denne bloggen er hentet fra Wikipedia, Rockpedia og Alexmusic.com

 

 

 

 

Legebesk til besvr!

Why does it hurt when I pee?

Denne historien har ikke s mye med musikk gjre, men jeg synes likevel den er spass rock`n roll at den er verdt dele med dere. Det hele avstedlp p begynnelsen av 2000-tallet en gang i forbindelse med fornyelse av sertifikat. Det var kommet nye regler i Nord-Korea, m vite...... Jeg nsket beholde retten til kjre 7, 5 tonn og flgelig mtte jeg til lege og foreta en helsesjekk. 

Lett, tenkte jeg....

Omsider opprant dagen da jeg skulle til legen. Jeg er ikke akkurat noen morgenfugl, s jeg ravet rundt p soverommet fr jeg fikk peilet inn kursen mot badet. Jeg stilte meg ved dassen, fisket frem kameraten og skulle til utfre morgenritualet. Da kom jeg plutselig p at jeg mtte levere pisseprve hos legen. Strlen var halvveis ute og jeg knep igjen det jeg var kar om. Jeg hoppet utlmodig rundt i kken for finne noe avlevere i, og omsider fant jeg et syltety glass innerst i et skap. Det funker, tenkte jeg og lot det st til. Aaaaahhh......

Vel fremme hos legen gjorde de store yne da jeg fisket frem et syltetyglass med skrulokk fra lomma og satte p disken.

"Her er prven" sa jeg.

Inne hos Dr. Lege var det tid for synstest. " Kan du lese den nederste linjen" sa han til meg.

"Made in Taiwan" svarte jeg. Jeg hadde hrt en historie om en kar som hadde gjort dette fr og syntes det var ganske morsomt. Det syntes ikke legen!

Etter vel utfrt synstest var resultatet fra urinprven kommet. 

"Er det diabetes i familien din" spurte legen.

"Nei, hvordan det" svarte jeg.

"Det er funnet spor av sukker i urinen din!" forklarte han.

Jeg skvatt litt til med det samme, men da jeg fikk summet meg kom jeg frem til at det mtte vre p grunn av syltety glasset. Jeg hadde jo ikke akkurat vasket det veldig grundig, pissatrengt som jeg hadde vrt p morrakvisten.

Legen s p meg.... "Jaha? Du fr komme tilbake i morgen da, med en ny prve"

"Ja, det er greit. Da sees vi i morgen" sa jeg.


Neste morgen forlp omtrent p samme vis som dagen fr. Jeg stilte meg opp foran dass og skulle til begynne pisse.

"Faen! Pisseprven" tenkte jeg.

Igjen mtte jeg knipe sammen og steppe rundt som en Fred Astaire p speed for finne noe jeg kunne bruke. Desperat fant jeg en flaske med platerens ( vske til vaske LP-plater med.) Jeg helte ut resten av innholdet og skylte flasken i springen fr jeg atter fikk avlevert min kroppsvske. Aaaaahhhhhh.......

P legekontoret ble jeg mtt av to(!) leger denne dagen, da mitt navn ble ropt opp og jeg mtte innfinne meg hos medisinmannen.

"Hammer, det er funnet sprit i urinen din! Hvordan forklarer du dette"?

"h..H?" Tja...alts, kan det vre fordi jeg leverte urinprven min i en flaske med platerens?"

Jeg ble mtt av granskende blikk, deretter vekslet de blikk seg imellom fr de igjen s p meg. Jeg ble beordret ned p apoteket for kjpe en snn plastkopp som man vanligvis bruker for levere urinprven i. Deretter mtte jeg sitte p ventevrelset helt til jeg flte naturen kalle. S mtte jeg - under oppsyn - g inn p kundetoalettet for avlevere urinprve nummer tre! Denne gangen var alt p stell og jeg ble jaget ut.

Jeg tror det ble pratet litt om denne episoden p pauserommet for jeg har ftt noen merkelige blikk fra de ansatte nr jeg har vrt innom for fornye sertifikatet siden den gang, selv om det gr 5 r mellom hver gang.

Jeg har ledd mye av denne hendelsen selv og jeg tenker p den hver gang jeg skal rense en plate.

Her er et tips: sett frem egnet redskap for avlevering av urinprve kvelden i forveien!


 

 

JVLA UTLENDING!

Om Finn-jvler, pissepauser og blasfemi!

Alle som kjenner meg vet at jeg har finske aner....

Det var en fin sommerdag i juni 2010. Vi satt i bilen p vei srover mot Farsund. Angie Hammer & The Nails hadde spillejobb p Pakkhuset i byen. Besetningen p denne tiden bestod av Christoph Munch (bass), Eirik Grana Nybu (gitar), Rino Bjrn (trommer) og meg selv p gitar og vokal. Etter avkjrselen ved E18 mtte Rino ut for lette p trykket, s vi stoppet langs veien p det mest upraktiske stedet vi kunne finne. Plutselig stod det fire mann p rekke og helte vann av potetene i veikanten mens bilene tuta og blinka med lysa. Vi satt oss inn, Christoph startet opp bilen og begynte kjre. Eirik og jeg kikket p hverandre , men sa ingenting. Vi lurte p hvor lang tid det skulle ta fr han oppdaga at Rino fortsatt stod pissa.....


Vel fremme ved pakkhuset ble vi tatt godt imot av innehaver Terje Ousdal og geleidet backstage for hilse p lydmannen. Etter litt rigging og vel utfrt lydsjekk var det tid for kjre til Hotellet som vi skulle bo p. Innkvartering forlp p sedvanlig vis - dvs helt uvanlig for vanlige folk - og etter den obligatoriske innvielsespilsen med pflgende ommblering av rommet var det tid for middag i restauranten. 

Mens vi satt og ventet kunne vi ikke unng legge merke til at det foregikk noe i hotell-puben som l plassert p motsatt side av resepsjonen. Der var det et selskap med relativt voksen snittalder og det satt en skopusser fra Napoli bak et plastikk klaviatur og kauket.

"Hva er det han driver med"?? - lurte vi p... Spiller han en Tom Petty-lt? Forfjamset kunne vi konstatere at vi bivnet en Danskebt-versjon av "Free fallin`"..... BLASFEMI!!! ....ble det ropt idet middagen kom p bordet... vi smilte pent til servitren.

En som ikke smilte like pent var en eldre dame som satt ved bordet bortenfor oss. Hun snudde seg mot oss, lente seg fremover og spurte

- " er dere rogalendinger"??

-"Nei, vi er fra Telemark", svarte vi hflig.

Hun fulgte opp med si  "Ja, selv er jeg finn-jvel"

- "S artig", svarte jeg . Det er jeg ogs....litt" 

H? Jvla utlending!!!

 

 
Som en anekdote kommer denne lille etterslenger`n som hendte da vi var ferdige spille for kvelden. Det var blitt sent og vi var sultne. Det eneste stedet i byen som serverte nattmat var et gatekjkken like om hjrnet, fikk vi opplyst. S da satte vi kursen dit. Et litt morsomt opptrinn sitter friskt i minnet:
 
Rino peker p menyen og sier "jeg tar en bacon-cheese"
Innehaveren svarer sprrende "hamburger"?
"Nei, bacon-cheese"
"cheeseburger"?
"Nei, cheeseburger med bacon"
" aaha---hamburger!!"
"Drit i det, jeg tar plse i brd!"
 
Jeg dro p nachpiel i sauna`en min....
 


 

 

 

 

Den plutselige hytteturen!

Smalltown Rockets var et bandnavn som var en lokal variant av Georgia Satellites - et styende, countryinspirert rock`n roll band fra statene som jeg har lyttet mye til opp gjennom rene. Det bare mtte bli "smbyrakettene" nr jeg skulle i gang med nytt band tilbake p sensommeren 1999.

I et av mine tidligere blogginnlegg (Super-Gay) forteller jeg om en hendelse sammen med originalbesetningen av bandet. Denne historien som jeg n skal dele med dere skjedde sommeren 2004 under vr "Mark II" besetning med avdde Torstein Aaby p gitar, Johnny Myren p bass, Jan nnerd bak trommene og meg selv p sang og gitar. Vi var p vei til Kopervik p Karmy for en to-dagers spillejobb p Borgen Kro. Vi tenkte vi skulle vre smarte og reise p torsdagen, slik at det ikke ble s mye stress og mas p fredagen. Vi ordnet oss fri fra jobb p fredagen alle sammen og reiste avgrde p torsdag ettermiddag i min gamle Volvo og en lnt tilhenger.

P denne tiden hadde vi vingslokale p Klyve i Skien siden tre av bandmedlemmene bodde i nrheten (to i Skien, en i Porsgrunn + undertegnede fra Krager.) Vi dro fra Klyve etter ha pakket hengeren med utstyr og satte kurs mot Haukeli. Da vi nrmet oss Morgedal lente Jan seg over mot meg, kikket p tankmleren og sa: "jass, du kjrer den varianten der"?

Jeg tittet ned og forstod straks hva han siktet til. Den var faretruende nr tom tank! Jeg syntes det var betenkelig siden det ikke var s lenge siden jeg hadde fylt, men da vi kom til Hydalsmo svingte vi inn p bensinstasjonen og fylte opp. Jeg konstaterte at det ikke tok lange tiden fr tanken var full igjen, s det mtte da vre noe galt med tankmleren, tenkte jeg. Da vi satte oss inn og skulle kjre s ville ikke bilen starte, gitt. Hvad gr vi nu - lille du? Vi fikk hjelp av en snill mann p stasjonen og s var det "on the road again".

Tankmleren sank faretruende mot nullpunktet! Etterhvert forsvant lysene ogs. Da forstod vi at dynamoen var gen! Vi klarte svidt trille inn p Volvo verkstedet p mot i Vinje, s litt flaks hadde vi jo. De konstaterte raskt det samme som oss og opplyste en slukret kvartett om at ny dynamo ikke ville ankomme fr neste morgen, da denne mtte sendes fra -nettopp, Skien.

 

Smalltown Rockets vant KISS Army Norway`s Coversong Award for beste imitasjon av en originallt. Premien ble deltakelse p utgivelsen "Gods of thunder - a Norwegian tribute to KISS". Utgitt p Voices Of Wonder 2005.
 

Vi tuslet rundt for finne en campinghytte, men det var ikke noe ledig oppdrive s sent. Men en hyggelig dame tipset oss om en hytte vi kunne bo p. Vi var skibbrudne p landeveien og takknemlige for det meste, s vi slo til. Da vi ankom hytta fant vi frem hytteboka og etter ha jekket oss en bayer fra hver vr medbrakte sekser fant vi ut at vi mtte forevige storyen vr i hytteboka. Den er som flger:

DEN PLUTSELIGE HYTTETUREN!

Plutselig - og helt utenom planen - befant vi oss her, i en liten hytte utenfor Vinje i Telemark! Ofte hadde vi vel tenkt at nettopp dette kunne hende oss? Etter mye om og men, et ukjent antall nedturer og galgenhumor i fri utfoldelse penbarte det seg en liten stue her p grden. Vi stod der i ndels spenning og sugde inn den sarte stemningen, og inntrykkene som vi helt ufrivillig var blitt kastet ut i.

Den omtalte hytta - vr ndhavn for natten.

 

Sakte nrmet vi oss det gamle stabburet. Med et brutalt rsk pnet vi forsiktig dren og gikk inn. Tankene gikk til skriverstuen til Grieg, men vi ble brtt innhentet av ntiden da vi ble oppmerksomme p alle de tekniske fasilitetene som skjulte seg bak den gamle fasaden. Etter at vr hyt verdsatte Volvo 240 GL formelig skrek etter ny dynamo ble vi tvunget til improvisere. Som de gamle sirkushester av noen durkdrevne musikanter vi er tok vi utfordringen p strak arm. Etter at vi hadde snakket en uskyldig campingplass vertinne god og varm s hun ingen annen lsning en ringe til den hytteeieren som bodde lengst unna, for deretter toppe dette med kjre oss ut dit helt gratis! For ordens skyld - eller retter sagt, av allmenn nasjonal innterresse - kan det jo nevnes at vi som ble kastet inn i denne situasjonen er fire voksne gutter i tredversalderen p vei til Karmy for holde konsert p Borgen Kro i Kopervik. Vi hper at alle som leser denne lille novellen, som er basert p en faktisk hendelse, fr tilstrekkelig medflelse for oss og at det kan ende opp med et spontankjp av vr neste CD-utgivelse, og p den mten sttte opp om fire langhra raggtasser av noen rockere. Livet er herlig, dere - srlig p bygda!

 

Jan nnerd i friskt driv p kontoret sitt.

 

Det hrer med til historien at vi faktisk vknet opp neste dag (ikke alle rockemusikere gjr det...) og ble tatt godt hnd om av lokalbefolkningen. Det satte vi stor pris p! Vi rakk ogs frem til Kopervik i spass god tid at det ble tid til en matbit og en pust i bakken (det er en bakke utenfor) fr konsertstart fredag kveld. Lrdagen tilbrakte vi med tusle rundt i Haugesund og se p byens severdigheter og beskte puber og musikksjapper. Hele turen og oppholdet ble behrig foreviget med datidens fotoutstyr, men ikke alt er egnet for allmennheten, s.....

Smalltown Rockets p Borgen Kro: fra v. Johnny Myren, Yours truly og Thorstein Aaby.

 

Smalltown Rockets eksisterte fra 1999 til 2004 og utgav to album: "Boogiedown in Tinseltown (2000) og "Big city attitude" (2001.)

Du finner musikken p de fleste strmmetjenester (Spotify, Tidal, iTunes, Groove, Beat m.fl.)

The last DJ

Mandag 2 Oktober 2017 - The day the Music died!

Sen kveld og nok en vel gjennomfrt bandvelse med GRIBB var over. Jeg hadde akkurat lst meg inn kjellerdra hjemme da det tikket inn en tekstmelding fra min gode bandkollega Vegard Evja. Jeg mtte sjekke nyhetene p nett! Tom Petty var visstnok dd! Jeg satte fra meg gitarkassen, falt ned p kne mens jeg stirret p tekstmeldingen og ba en stille bnn: "FA`AN"!!!

Hvor mange kan skryte av ha startet band sammen med Bob Dylan, Jeff Lynne, Roy Orbison og en ekte Beatle? The Travelling Willburys utga to suksessfulle album tidlig p `90-tallet.

P vrparten tilbake i 1982 satt jeg p gutterommet mitt og hrte p et musikkprogram p det som skulle vre datidens radiokanal for ungdom: NRK P2. Jeg hadde begynt putte opptakskassetter i spilleren for ta opp ny musikk fra radio. Tom Petty & The Heartbreakers hadde jeg lest positive omtaler om i Det Nye, som var noe av det kuleste man kunne lese p den tiden. Ikke alt var bedre fr..... Da radioverten annonserte Tom Petty & The Heartbreakers med lta "Change of heart" stupte jeg bort til stereoanlegget og trykket inn record-knappen. Det har jeg aldri angret p!  Lta er hentet fra albumet "Long after dark", utgitt p Backstreet Records i November 1982. "Change of heart" var utgitt som radio-single, men det var en annen lt som ble albumet`s store MTV-Hit, "You got Lucky", en catchy sak med en kul video. Uansett, jeg digga lta. Jeg ble nysgjerrig p mer. En gnist var tent!


I godt voksen alder startet jeg forvrig opp det som etter planen skulle bli et Tom Petty-tribute band, men av ulike rsaker ble det dessverre ikke noe mer utav det. Vi kalte oss for "The Damn Torpedoes" etter det klassiske albumet fra 1979 (Damn the torpedoes). Senere har jeg blitt oppmerksom p at det faktisk er et TP tribute-band i statene som heter akkurat det samme... you got Lucky!

En venn av meg sa en gang om Tom Petty at han var en av f artister hvor man br eie alle platene han har gitt ut. Det er jeg helt enig i og ikke lenge etter at jeg "teipa" denne lta p opptakskassetten min s kjpte jeg mitt frste TP-album. Det ble selvflgelig "Long after dark" som inneholder bare bra lter, inkludert de to nevnt over her.

I lpet av de neste rene samlet jeg opp alle platene utgitt av Tom Petty & The Heartbreakers. S i 1989 skjedde det: Tom Petty slapp sitt frste solo album. "Full moon Fever" m vre en av tidenes beste plater, spr du meg - og frte til at jeg ble en enda strre beundrer av Tom Petty som ltskriver, ikke bare som artist. Albumet viser for vrig noe av Petty`s musikalske rtter og innflytelser med en fin cover-versjon av Byrds-lta "I`ll feel a whole lot better". P "running down a dream" gis et nikk til Del Shannon i form av tekstlinjen "me and Del were singin` little runaway". Musikkvideoen til "I won`t back down" viser Tom Petty sammen med ikke mindre enn to ex- The Beatles medlemmer (George Harrison og Ringo Starr) i tillegg til Jeff Lynne fra ELO. Hans trofaste vpendrager Mike Campbel p gitar er ogs med.

 

 
I 2012 fikk jeg omsider gleden av oppleve Tom Petty & The Heartbreakers i levende live p Norwegian Wood-festivalen i Oslo. Det er en av mine aller beste konsertopplevelser. Ikke bare var det hrbart at bandet hadde spilt sammen i over 40 r, men hele atmosfren bar preg av at man opplevde noe spesielt. De hadde ikke akkurat for vane turnere i Europa altfor ofte. Jeg mtte Petter Brli fra Backstreet Girls under konserten og han kunne fortelle at Mr. Petty led av flyskrekk, derav var han en sjelden mann se p disse kanter. Oppklarende, siden dette var en detalj jeg ikke hadde ftt med meg.
 
Konserten ble for vrig bivnet i selskap med brdrene Thomas - og Truls Wartiainen samt sistnevntes kjreste. Christoph Munch, musikalsk kollega og bassist i vrt davrende band Angie Hammer & The Nails, var ogs med oss. Like bortenfor meg stod Torstein Flakne fra Stage Dolls med en pils i handa og lente seg fornyd tilbake. Hele trynet hans var et stort glis.
 
Etter konserten skulle Thomas, Christoph og jeg tilbake til Krager. P vei mot bilen gikk praten livlig om alle inntrykkene, ltene, bandet - ja alt. Nr vi satt i bilen pratet vi ikke like mye. Vi kjrte hjemover i et sende regnvr mens tankene gikk tilbake til konserten...
 
Louisiana rain
fallin` just like tears
runnin` Down my face
washin` off the years
 
 
 
Overskriften p dette innlegget viser til TP`s kompromisslshet, en egenskap han hadde fra dag en og som varte karrieren ut.
Dette kommer godt frem i den fantastiske musikkfilmen "Running Down a dream" (2007). DVD`en inneholder en disk med fyldig historikk og dokumentasjon, originale filmklipp fra Mudcrutch-tiden og den andre disken gestalter bandets 30 rs jubileumskonsert i hjembyen Gainsville, Florida.
Denne er obligatorisk i ethvert mblert hjem!
 
Tom Petty var - og forblir - kanskje min aller strste inspirasjonskilde som ltskriver, artist og bandleder. Jeg har spilt flere av hans lter p diverse konserter i renes lp. Han fikk 18 Grammy nominasjoner i lpet av sin karriere. Han vant tre av dem, hvorav den frste med Travelling Willburys. I 2002 ble Tom Petty & The Heartbreakers innlemmet i Rock And Roll Hall of Fame. Han var ogs kjent for vre en som snakket platebransjen imot p mange omrder, stod opp for sine (og andres) meninger og fikk gjennomslag for sine krav. Et eksempel til etterflgelse, enestende i sitt slag: The last DJ!
 


 


 

 

 

Hells Bells.....p helsa ls!

Hommersk, hsten 1983

Jeg fr vel skylde p KISS for at jeg ikke oppdaga AC/DC fr i 1983, tre r etter at "Back in black" kom ut p plate. I mine frste r som KISS-fan var de fire ikoniske karakterene fra New York altoverskyggende og ingen andre band kom inn i denne sfren. Men etter hvert begynte jeg se meg om etter andre band for utvide mine musikalske preferanser. Jeg kjpte blader som Kerrang og Okej for lese s mye som mulig om nye og gamle band og om hva som rrte p seg. I tur og orden falt jeg for de klassiske hardrockbanda fra 70 tallet og tidlig 80 tall: Black Sabbath, Deep Purple, Rainbow, Whitesnake, Led Zeppelin, Motorhead, Judas Priest, Iron Maiden, Dio, Def Leppard, Van Halen, Uriah Heep, Status Quo, Nazareth, Accept, Scorpions, Ufo, Slade, Quiet Riot, Ratt, W.A.S.P., Motley Crue, Aerosmith, Thin Lizzy og en haug andre kjente og ukjente utvere av piggtrd-sjangeren.

Som for eksempel AC/DC....

Jeg husker at jeg kom over et eksemplar av "Back in black" hjemme hos en av mine kamerater. Han hadde den p kassett! 

"AC/DC, er de noe bra"? - spurte jeg, mens jeg satt og studerte coveret og leste navnet p alle sangene p baksiden av kassetten.. Bandet hadde jeg jo hrt om, men kjente ikke til musikken p dette tidspunktet. "Ja, det er kul musikk" svarte han. S gikk vi inn i stua og satte p stereoanlegget, skrudde opp lyden og satte oss til. P denne tiden var den vanlig hre et album fra start til slutt, hvilket innebar at man ogs mtte snu plata - eller kassetten, i dette tilfellet - for spille av side 2..... Musikk p begge sider!

Noe av det frste jeg la merke til var lyden. Jeg husker at jeg synes det var en veldig bra lyd p denne plata. En tidlig detalj som jeg bet merke i var lyden av tre mot metall - nr trommestikkene slr mot Hi-Hat og Cymbaler - det lt s ekte. Akkurat som om jeg satt ved siden av han som spilte. I tillegg var det jo masse tft gitarspill og kule lter. Vokalisten hrtes ut som om han satt og pressa bak en dr med hjerte p, men det kledde musikken og var nytt og spennende for min del. Jeg digga det umiddelbart og ble AC/DC-fan der og da i stua til kompisen min.

Nr kassetten var slutt snudde vi den og spilte den forfra igjen, og snn holdt vi p med alle plater vi likte. Vi kunne ikke bare hre dem en gang. Hallo!

Jeg husker at vi l p det myke vegg-til-vegg teppet i stua hjemme hos kameraten min, foran hver vr hyttaler, mens vi skrlte HOOONEEEY, WHADDYA DO FOR MOOONEEEY!!! Du ser ikke snt lenger n. Kidsa sitter ved siden av hverandre med hver sin mobil og hrer p musikk med repropper mens de skipper fra sang til sang. Man m jo bare godta at ting endrer seg med tiden, men jeg er temmelig sikker p at de fleste ikke fr det samme forholdet til band og artister i dag som tilfellet var med vr generasjon. Om det er en bra eller drlig ting kommer vel an p alderen til den personen du spr.....

 


En ettermiddag etter skolen satt vi igjen inne i stua og hrte p "Back in black" kassetten med AC/DC. Plutselig hrte vi at faren til kameraten min kom hjem fra jobben. Han begynte romstere ute p kjkkenet og satte seg ned for spise mens han leste litt i avisa. Med ett hrte vi han rope til oss "kan dere skru ned den piggtrdmusikken litt"?

Vi skrudde ned (trodde vi), men det var ikke nok skulle vi snart erfare.

For plutselig stod han inne i stua mens han brlte "f av dette brket her! Jeg har ikke helse til hre p det"!!

Disse ordene har jeg aldri klart glemme. Han hadde ikke helse, faktisk.... til hre p AC/DC? Den dag i dag kommer disse ordene tilbake til meg nr jeg hrer p dette albumet, et av rockens absolutte mesterverk.

En kveld noe senere satt jeg sammen med kameraten min hjemme i stua deres sammen med foreldrene hans. Det var lrdagsunderholdning med gullrekka p NRK og Kim Larsen opptrdte i beste sendetid p statskanalen. Han fremfrte lta "midt om natten" til far i huset sin store fornyelse. Han trampet i (u)takt og klappet i hendene. Han applauderte til og med foran TV`n nr sangen var ferdig og ropte "mer, mer" tydelig begeistret over det han opplevde. 

Kameraten min og jeg synes Kim Larsen var skamtreig! Han hadde jo spilt i Gasolin, for pokker - et band vi likte veldig godt, og n holdt han p med dette her? Hvor treig gr det an bli? M man bli snn bare fordi man blir voksen?

Jeg s p Kim Larsen og jeg s p faren til kameraten min mens jeg tenkte at "snn hper jeg aldri at jeg blir". 

N har jeg rukket bli noen r eldre enn hva denne mye omtalte faren var da dette skjedde og jeg har nok blitt mykere i kantene med rene, men hvis du spr meg i dag vil jeg fortsatt svare at Kim Larsen er en dll treiging og at AC/DC er konge! Enkelte ting bare er!

Og nr dattera mi spiller Marcus & Martinus p den gamle ghetto-blasteren inne p rommet sitt - hvor mye det enn sliter p en ramsalt rocker - s vil jeg ALDRI g inn og brle at jeg ikke har helse til hre p og be henne skru av. Musikken betyr alt for mye for henne til at jeg fr meg til gjre det.

Akkurat snn som det var for oss!

 


 

Min frste KISS konsert!


Rock And Roll All Night!

Krager 20 September 1988:

Jeg sier til min barndomsvenn Jan Isaksen - "i morra speller KISS i Skedsmohallen, gitt". Han sier "ja, der skulle vi ha vrt." Samtalen fortsetter omtrent slik: "ja, men det skal vi ikke" - "nei, for vi har ikke billetter."

"Nei"....................

Neste morgen blir jeg vekket av at Jan kommer inn p soverommet mitt og sier "st opp! Vi skal p KISS-konsert"! "h....h? ssen skal vi f til det uten billetter `a?" snvler jeg, lett omtket. Heldigvis er Jan optimist og klarer overtale meg. "Det ordner seg sikkert p et vis", sa han. Jeg hadde noen ekstra kroner liggende. Vi tok dem, lnte fattern`s bil og dro avgrde. Etter at vi hadde fylt tanken hadde vi 400 kroner igjen. P vei innover mot Oslo hrte vi p radioen at konserten var utsolgt, men at det skulle legges ut noen f ekstrabilletter p en sjappe i Lillestrm klokka seks. Vi kom dit kvart over seks....

Vi kunne fle p skuffelsen, fortvilelsen....s nr, liksom.

Vi parkerte bilen og begynte g rundt omkring p omrdet utenfor Skedsmohallen. Vi var i en slags KISS-transe og plutselig befant vi oss i ken og kom oss (heldigvis) ikke ut av den igjen. Det var kun en inngang og det var veeeeldig trangt. Plutselig hrer jeg to fyrer som snakker sammen p Stavanger-dialekt litt lenger fremme i ken "hva gjr vi med de to billettene vi har til overs"? Jeg vet nesten ikke hvordan jeg kom meg frem til dem, men noen sekunder senere var vi blitt enige om at jeg kjpte to billetter for 400 kroner. De mtte frst inn og hente dem, deretter komme tilbake til inngangsdra hvor billetter og penger vekslet eiere gjennom drsprekken..... O` lykke! Ekstase!  Vi var inne, vi var p KISS-konsert! Etter at et veldig bra oppvarmingsband (Kings of The Sun) hadde takket for seg ble det en pause fr lyset ble slukket og en dyp stemme buldret ut av hyttalerne:

"Aaaallriight, Oslo! You wanted the best - you got the the best! The hottest band in the world: KISS"!

Lys, lyd, bomber og granater og s var vi i gang.... Love gun fungerte perfekt som pningslt!

Karneval 1980: Her er jeg utkledd - og sminket som Peter Criss.

 

Jeg hadde drmt om se KISS siden jeg ble fan i 1980, og n, tte og et halvt r senere sto jeg og iakttok favorittbandet mitt fra en perfekt plass med innsyn p scenen og alt som foregikk. Jeg fikk med meg absolutt alt, akkurat slik jeg ville.

Dette spilte KISS i Skedsmohallen 21 September  1988:

Love gun, Fits like a glove, Heaven`s on fire, Cold gin, Black Diamond, Bang bang you, No no no, Firehouse, Crazy crazy Nights, I was made for loving you, Deuce, Reason to live, Tears are falling, I love it loud, Strutter, Shout it out loud, Lick it up, Rock and roll all nite. Ekstranummer: Detroit rock city.


KISS: Crazy Nights Tour 1987-1988.

 
Tiden flyr i godt selskap! Plutselig var det hele over og vi var ute i den kjlige hstkvelden igjen. Vi prata ikke s mye p vei hjemover. Vi hadde vel nok med fordye og bearbeide inntrykkene konsertopplevelsen hadde gitt oss. Vi tok oss en kaffe da vi kom hjem. P den tiden var det ikke noe som het at det var for seint med kaffe. Vi drakk kaffe nr som helst! Vi fikk uansett ikke sove n. Vi satt og stirret p hverandre som om vi ikke helt forstod hva som hadde skjedd. Vi har ledd godt av det i ettertid. Neste dag ringte jeg til mutter`n og fortalte om konserten. Det var jo hun som kjpte den frste KISS-plata til meg - det kan du lese om i blogginnlegget mitt "KISS er bedre enn Jesus".
 
"S fikk du endelig sett KISS, da" sa hun til meg...
"Ja", svarte jeg - "men det var dumt at jeg aldri fikk sett originalbesetningen med sminke og hele pakka".
 

Akkurat det ble det jo heldigvis en ordnings p noen r senere........i Oslo Spektrum, Desember 1996.

Men det er en annen historie....eller blogg!

 

Crazy Nights in Tokyo!
 

SUPER-GAY!

Hvordan et band ble "tight`ere enn en homofob frisrlrling`s endetarmspning......

I rene fra 1999 til 2004 spilte jeg i et band som vi kalte for Smalltown Rockets. Vi hadde to forskjellige besetninger i denne perioden. Historien jeg skal fortelle om her er fra bandets tidlige fase og involverer original-besetningen med Karl Oskar Olsen p gitar, Ken Louis Knudsen p bass og Jonn Robert Trite p trommer i tillegg til meg selv p gitar og sang. Vi hadde spillejobb p Hermanns Pub p Otta som var en integrert del av Otta Hotell. Etter lydprven inntok vi restauranten for et bedre mltid. Da middagen var fortrt flte vi behov for strekke litt p oss. Utenfor restauranten var det en buss med japanske turister som stod oppstilt p linje foran en instruktr og utfrte organiserte bevegelser. Vi heiv oss p, noe som ble lagt merke til, uvisst av hvilken rsak. Ken og Jonn Robert trakk seg tilbake til bordet vrt for litt dessert, mens Karl Oskar og jeg ble stende i en avslappet passiar ved vinduet. Faktisk var atmosfren spass hjemmekoselig at jeg slapp en skikkelig brakfis uten tenke over det i det hele tatt. Det var liksom den naturligste ting i verden. Karl Oskar reagerte ikke heller.... Da vi snudde oss litt etter fikk vi se Ken og Jonn Robert som satt og lo s trene trillet. Vi lurte jo p hva det var og da kom en fargerik beskrivelse av hvordan de (og de andre gjestene) hadde opplevd det noe vulgre opptrinnet borte ved vinduet. Man skulle tro vi var hjemme, ja...

Selve konserten forlp smertefritt og etter planen. Jeg husker at vi spilte "Any minute now" og "Monster in my Cadillac" av Backstreet Girls denne kvelden. Til allmenn forlystelse, selvflgelig. Etter endt spilleoppdrag og vel utfrt arbeidskt satte vi oss ned ved et bord innerst i hjrnet sammen med innehaveren og noen lokale pubgjester. Likefr stengetid - og kanskje nettopp derfor - fant innehaver det med ett naturlig dra buksene ned rundt anklene mens han hoppet bortover gulvet og ropte p "Helga!" og andre tyske gloser som er allemannseie. Etter dette bisarre opptrinnet takket vi for oss og trakk oss tilbake til hotell rommene vres. Eller i hvert fall til ett av dem. Vi skulle jo ha nachpiel, m vite. Vi tok heisen opp, entret lugaren og fikk jekket oss en pils. Med ett banket det p dra. Utenfor stod en kar som hette Gluntan. Etter hvert fikk vi bragt p det rene at han faktisk spilte i dansebandet Gluntan. Vi slapp han inn, han drakk l. Nr han gikk er det ingen som vet.

Under frokosten neste dag kom det frem at vr eminente komp-seksjon hadde drevet og sendt sms`er til en tjeneste som TV2 hadde p den tiden, hvor man kunne komme i kontakt med folk. En som kalte seg for "Super Gay" hadde fanget guttas interesse og de tok kontakt. Det viste seg at han holdt til litt lenger nedover i traktene og at det passet og mtes siden vi likevel skulle forbi der. Det ble gitt en kort beskrivelse av den lett gjenkjennelige bandbilen vr, og "Super Gay" opplyste at han satt og ventet i en hvit Golf. Karl Oskar og jeg kikket p hverandre - fascinert og forundret p en gang - mens vi lyttet til guttas fortelling. Med ett begynte vi glede oss til hjemreisen. Da vi gikk ut for sette oss i bilen fikk vi se en kar som hadde motortrbbel med sin Porsche(!) Vi tilbd startkabler og drahjelp. Det ville han ikke, gitt... Det hadde vel sett litt pinlig ut om han kom etter denne kassa her med slepetau mellom oss.



Smalltown Rockets`rockmobile......

Turen hjemover forlp p sedvanlig vis med kaffestopp p annenhver bensinstasjon mens humoren gikk p tomgang. Plutselig kunne vi se en parkeringsplass p hyre side som passet til beskrivelsen "Super Gay" hadde gitt oss angende mtested. Det var Ken som kjrte. Han kikket nervst ned p tankmleren og holdt begge hendene p rattet. Vi kostet p et par "tut-tut" og et "Halla!" idet vi for forbi. En rask sjekk i sidespeilene kunne fortelle oss at "Super Gay" ikke hadde lagt seg p hjul. Vi pustet lettet ut og svingte inn p en veikro for en (ja, du gjettet riktig) kaffe.

Etter hvert som vi fikk tilbake hvilepulsen begynte plutselig noen snakke om Smalltown Rockets - lta "Backdoor Boogie".....

 

Notat: Smalltown Rockets utgav to album: "Boogiedown in Tinseltown" fra 2000 og "Big City attitude" fra 2001. I tillegg deltok de med lta "C`mon and love me" p samleplaten "Gods of Thunder - a Norwegian tribute to Kiss" som kom ut i 2006. Musikken til Smalltown Rockets er tilgjengelig fra de fleste strmme tjenester.


 

Jakten p platekontrakten!

P vrparten (eller sommeren) det herrens r 1991 hadde min barndomsvenn Jan Isaksen og jeg ftt tak i billetter til Guns N Roses-konserten p Valle Hovin. Vi hadde ogs avtalt et mte med n avdde Eivind Rlles hos plateselskapet BMG dagen etter. Tidlig p morgenen, for sikkerhets skyld... Planen var at vi skulle overnatte hos noen slektninger etter konserten og st opp fr hanen galer neste dag... Men! Gun N Roses konserten ble avlyst fordi Axl hadde sola i ynene eller noe annet farlig, s planen vr gikk i vasken. Da kom vi i stedet p den geniale ideen om ringe og avlyse overnattingen hos familie, reise til Oslo likevel, g p fylla hele kvelden for deretter dingle oss gjennom Oslo`s gater, fra Aker Brygge og helt opp til Torshov hvor BMG hadde sitt kontor. Vi hadde en skikkelig pubrunde i tigerstaden og forlot det siste utestedet i halv-fire tiden, noget animerte, og ankom Torshov litt fr halv-tte. Etter litt (eller ganske mye) om-og-men, fant vi omsider riktig gate og etter hvert ogs riktig bygning. Der var det stengt! Da satte vi oss ned foran dra og sovnet.. Da vi vknet litt senere oppdaget vi at dra var pen og vi gikk inn. Der var det godt og varmt, s vi la oss til sove videre i trappen, jeg i det frste trinnet og Jan p den frste avsatsen. Det var en dame som drev og stvsugde der fr kontorene pnet. Hun stvsugde rundt oss som om vi ikke var der. Vi sa at vi skulle til BMG og hun svarte "ja ja, jeg ser det"... hun hadde nok sett litt av hvert fr oss to. Omsider kunne "stvsugerdama" opplyse sine sovende gjester om at BMG hadde pnet. Vi fikk inntatt loddrett stilling og gikk inn i resepsjonen......SVOOSJJ, sa det i dren i det vi gikk inn. "Vi har en avtale med Rlles", sa vi. Resepsjonist damen ba oss om sette oss i hver vr stol, s skulle hun hente kaffe til oss. Vi gjorde som damen sa, og der sovnet vi igjen. Vi vknet opp nr hun satte kaffekoppene ned p bordet mellom oss, fr vi sovnet nok en gang. Faktisk sovnet vi en rekke ganger mens kaffen stod der og ble kald. vi vknet bare opp hver gang noen gikk gjennom dren......SVOOSJJ.... Plutselig hrte vi en som kremtet og sa "god dag, gutter". Det var Eivind Rlles. Vi reiste oss opp, strakk frem lanken og hilste pent mens vi introduserte oss etter beste evne. For min del var dette et smtt pinlig yeblikk, fordi da jeg reiste meg opp fra den flotte Chesterfield-stolen jeg hadde sovet i hrtes en rar lyd. Jeg snudde meg og fikk se en ekkel tyggegummi klyse som satt fast midt p stolen. I lpet av natten hadde jeg bedrevet ryggsvmming p veien langs Akerselva og resultatet befant seg n i resepsjonsstolen til BMG.   "...eeeehh, gutter...det er en kafe rett borti gata her, med god frokost og kaffe" sa Rlles. "ta dere en tur dit og kom tilbake etterp" Frokost var en god ide, samtykte vi og gikk ut. Det ble en lang frokost.

Da vi omsider fikk satt oss ned med Rlles var han kjempehyggelig mot oss og skrt veldig av musikken vr. Han flyttet om p hyttalere, satte seg i sentrum, trampet takt og spilte ltene vres p redvende volum.  S sa han " vel, gutter..dette er faktisk mye bedre enn det jeg vanligvis hrer fra band som dere...men det er ikke s bra at jeg kan dra en gullkantet kontrakt frem fra skuffen min. Ogs handler det litt mye om drekking da", antydet han forsiktig.... Med lttitler som "Southern Comfort" , "Raise a glass" og "Take me drunk"  hadde fyren unektelig et poeng. "Jobb litt mer med tekstene og gi meg beskjed hvis dere spiller i Oslo" sa han fr han hflig geleidet oss ut......SVOOSJJ.....og det var det.

Synd at vi aldri fulgte opp den anmodningen.

Etter hvert satte vi kursen ned mot sentrum igjen. Jeg skulle mte en eldre dame der som hadde et hus i Krager med en toppleilighet for utleie. Hun ville mte meg fr hun tok en avgjrelse, siden jeg var spass ung... Da vi mtte henne tok Jan over pratinga. Med sine blodskutte yne, sovesveis og l-nde flte jeg at hun ikke ble helt overbevist.  "jaja, det var den kken", tenkte jeg.

Vi satte oss p toget srover og gikk av p Porsgrunn stasjon. Da hadde vi bare en eneste krone igjen, og vi mtte ta bussen til Krager. Vi gikk inn p stasjonen hvor det penbarte seg et eksemplar av de gamle krone-automatene (for de av dere som husker dem.) Jeg putta p den siste krona, ba en stille bnn til alle dde rockestjerner og slo krona rett i syver`n. Vi vant nok penger til bussen hjem.

Det ble ingen platekontrakt...

Men jeg fikk leiligheten!

Som en anektdote til denne historien kan jeg fortelle at vi ga ut vr frste CD to r senere p eget selskap. Jeg var i kontakt med Ole Evenrud hos PolyGram med denne utgivelsen. Han sa at dersom vi hadde kommet til han med dette noen r tidligere, s...... Hvem vet? Uansett, p denne tiden var vr stil p vei ut og Grunge p vei inn. Vi falt vel mellom to stoler, snn sett.

Under innspillingen av denne plata skjedde det noe artig: studioet l i andre etasje p en gammel lve, og i frste etasje var det fremdeles fjs. Jeg, med min hysnue og pollenallergi, ble etter hvert pvirket av dette og da jeg skulle legge p vokal var jeg spass "dett i desa" at det ikke lot seg gjre. Jeg fikk lnt meg en sykkel og trkket ned til Larvik sentrum for finne et apotek. I mellomtiden holdt de p med andre ting i studio. Som for eksempel slette den siste halvparten av lta "The Singer".....jadda. Dette fikk for vrig ikke jeg vite fr lenge etterp. Gutta hoppet mesterlig inn i lta og overlappet den delen som var blitt borte. Det er faktisk mulig og hre hvor i lta dette skjedde, men da skal du ha et godt re for detaljer. Klarer du det?


 

U.S.A.

Sto foran et valg da jeg var 16 r.....

En eller annen gang utp hsten 1982 gikk jeg innom en platesjappe i Sandnes som het Venoma!  Jeg gikk alltid innom der nr jeg var i byen for de hadde et veldig bra utvalg av Heavy-musikk. Faktisk s kan jeg ikke huske at de solgte noe annet. En dag jeg stod og bladde gjennom platehyllene lyste dette album-coveret mot meg:



Jeg pleide ofte kjpe plater basert p album-coveret, og det var jo ikke alltid at innholdet var like kult som innpakningen, men jeg ble i hvertfall kjent med en masse band. Men denne plata her... den bare skrek etter bli spilt! Jeg gikk bort til disken og spurte om f hre litt p den. Frste lta p plata er "Harley Davidson" og jeg var solgt umiddelbart. Dette var uten tvil det tffeste bandet noensinne til komme fra Norge! Jeg studerte baksiden av platecoveret nye og fant ut at det var ex-The Kids vokalist Dag Ingebrigtsen som n sang i TNT. Trenger jeg si at jeg kjpte plata? Da jeg kom hjem spilte jeg den om og om igjen i dagene og ukene som fulgte. Jeg gjorde ogs en solid innsats i rekruttere nye TNT-fans.

En stund senere hadde vi ftt i oppgave p skolen skrive stil. Det var tre forskjellige alternativer velge mellom, hvorav det ene var at man kunne skrive om et land man gjerne ville reise til. Det valgte jeg! Jeg kopierte enkelt og greit hele teksten fra TNT lta "U.S.A." - juksa litt...og bytta ut enkelte ord som f.eks Trondheim med Sandnes, trndersk med Norsk osv, slik at det skulle passe bedre med hvor jeg bodde selv. Da ble stilen snn som dette:

U.S.A.

Var drita lei av gamle Sandnes by

S jeg dro over dammen for begynne p ny

Hadde med meg gitar`n og tusen dollar

og da skulle jeg leve godt i

U.S.A.

Gikk inn for landing i Detroit Rock City

Kjpte meg en Chevy og flaske billig Whiskey

Stemte opp gitar`n og sang p Norsk

Men igen kunne forst i

U.S.A.

Jeg stod p hjrnet og spilte for meg sjl

Fikk ikkeno` penger, jeg sang jo bare ml

S jeg drakk opp Whisky`n og krsja Chevy`n

Men jeg har det bra i

U.S.A.

 

.....og slik lter den opprinnelige sangen:


Etter at jeg hadde levert inn stilen glemte jeg hele greia, men plutselig en dag s skulle vi f dem utlevert igjen, med karakter og allting. Norsklreren vr (som jeg ikke navngir her) sa til klassen at "vi har en poet blant oss"!  - " nei", tenkte jeg. Da skjnte jeg at det mtte vre min stil han siktet til...eller diktet, som han kalte det. Han leste det opp foran hele klassen og skrt flt av meg. Jeg tviler p at jentene i klassen skjnte noe av dette, men alle gutta visste at jeg hadde "tatt en TNT", for det hadde jeg nemlig fortalt dem etter at vi leverte inn stilen. De l langflate over pultene sine og hadde nok med prve la vre  le.

Jeg fikk Meget + p "stilen" min. Den var for kort til at det kunne gis full pott! Men jeg var fornyd. Jeg hadde jo ikke gjort noe som helst, bortsett fra bytte ut et par ord og faktisk skrive det ned p et ark. Etter en stund fikk jentene i klassen ogs vite om min lille hemmelighet. De synes ikke det var noe kult i det hele tatt, siden jeg hadde jukset og greier. Men ingen av dem sa noe til lreren, s...

 

Avslutningsvis skal dere f hre sangen "Harley Davidson" som var den utlsende faktoren til at jeg kjpte TNT sitt selvtituelerte album!

Rekrutteringen fortsetter!

 


 

Mine Topp 5

HVOR LIGGER LISTA?

DET FINNES ALLE TYPER LISTER, MEN HVILKEN FUNKSJON HAR DE EGENTLIG? DA JEG GIKK P SKOLEN HADDE JEG LISTER OVER HVEM SOM VAR DE PENESTE JENTENE I KLASSEN. SER MAN BORT FRA KOMMERSIELLE SALGSLISTER S HAR DISSE LISTENE KUN EN TING TIL FELLES, NEMLIG AT DE BARE BETYR NOE FOR DEN SOM LAGER DEM. S....

FOR EN SOM HAR SPASS BRED MUSIKKSMAK SOM "YOURS TRULY" VAR DET UMULIG LAGE EN TOPP 3 LISTE OVER BAND/LTER/ALBUM OSV...JEG MTTE UTVIDE TIL TOPP 5, OG SELV DA FIKK JEG PROBLEMER.

FOR MANGE ER MUSIKKEN MAN HRER P I UNGDOMSRENE HELT AVGJRENDE. DENNE MUSIKKEN BLIR OFTE VED DEG LIVET UT OG ER MED P FORME DEG SOM MENNESKE. FOR MEG HAR DET I ALLER HYESTE GRAD VRT SNN. DERFOR FINNER DU IKKE S MYE AV NYERE DATO P DISSE LISTENE, MEN AV OG TIL DUKKER DET FORTSATT OPP NOE KULT! HELDIGVIS.

UANSETT, HER ER MINE TOPP 5 LISTER.

ENJOY!

 

BESTE BAND (INTERNASJONALT):

1. KISS

2. THE BEATLES

3. TOM PETTY & THE HEARTBREAKERS

4. MOTORHEAD

5. AC/DC

 

BESTE BAND (NORGE):

1. STAGE DOLLS

2. BIGBANG

3. BACKSTREET GIRLS

4. MARIUS MULLER`S FUNHOUSE

5. RAGA ROCKERS

 

BESTE FRONTFIGUR:

1. PAUL STANLEY - (KISS)

2. FREDDY MERCURY - (QUEEN)

3. LEMMY - (MOTORHEAD)

4. JIM MORRISON - (THE DOORS)

5. OZZY OSBOURNE - (BLACK SABBATH)

 

BESTE MANNLIGE VOKALIST:

1. IAN HUNTER

2. STEVEN TYLER

3. BON SCOTT

4. RONNIE JAMES DIO

5. DAVID BOWIE

 

BESTE KVINNELIGE VOKALIST/ARTIST (INTERNASJONALT):

1. TINA TURNER

2. JANIS JOPLIN

3. CHRISSIE HYNDE

4. JOAN JETT

5. PATTI SMITH

 

BESTE KVINNELIGE VOKALIST/ARTIST (NORGE):

1. ALEX

2. RADKA TONEFF

3. CLAUDIA SCOTT

4. MARION RAVN

5. INA WROLDSEN

 

BESTE GITARIST (INTERNASJONALT):

1. JEFF BECK

2. ACE FREHLEY - (KISS / FREHLEY`S COMET)

3. DAVID GILMOUR - (PINK FLOYD)

4. JOE WALSH - (JAMES GANG / EAGLES)

5. JIMI HENDRIX

 

BESTE GITARIST (NORGE):

1. MARIUS MULLER - (FUNHOUSE)

2. RONNI LE TEKR - (TNT / VAGABOND / DAREDEVILS))

3. PETTER BAARLI - (BACKSTREET GIRLS)

4. YSTEIN GRENI - (BIGBANG)

5. BJRN KRISTIANSEN - (AUNT MARY)

 

BESTE BASSIST:

1. PAUL McCARTNEY - (THE BEATLES / WINGS)

2. GENE SIMMONS - (KISS)

3. JOHN ENTWISTLE - (THE WHO)

4. GEEZER BUTLER - (BLACK SABBATH)

5. GEDDY LEE - (RUSH)

 

BESTE TROMMESLAGER:

1. ERIC SINGER - (KISS / BADLANDS / ALICE COOPER / BLACK SABBATH / ESP)

2. ERIC CARR - (KISS)

3. RINGO STARR - (THE BEATLES)

4. JOHN BONHAM - (LED ZEPPELIN)

5. MIKKEY DEE - (MOTORHEAD)

 

BESTE ORGANIST / KEYBOARDIST:

1. RICHARD WRIGHT - (PINK FLOYD)

2. JON LORD - (DEEP PURPLE)

3. RICK WAKEMAN - (YES)

4.. BENMONT TENCH - (TOM PETTY & THE HEARTBREAKERS)

5. RAY MANZAREK - (THE DOORS)

 

BESTE ALBUM (INTERNASJONALT):

1. KISS - DESTROYER (1976)

2. AC/DC - BACK IN BLACK (1980)

3. TOM PETTY & THE HEARTBREAKERS - "DAMN THE TORPEDOES" (1979)

4. WINGS - BAND ON THE RUN (1973)

5. PINK FLOYD - DARK SIDE OF THE MOON (1973)

 

BESTE NORSKE ALBUM:

1. AUNT MARY - "JANUS" (1973)

2. STAGE DOLLS - "COMMANDOS" (1986)

3. DUMDUM BOYS - "BLODIG ALVOR NA NA NA NA NA" (1988)

4. BACKSTREET GIRLS - "BOOGIE TILL YOU PUKE" (1988)

5. TNT - "KNIGHTS OF THE NEW THUNDER" (1984)

 

BESTE LIVE-ALBUM:

1. KISS - ALIVE III (1993)

2. KISS - "ALIVE" (1975)

3. THIN LIZZY - "LIVE AND DANGEROUS" (1978)

4. DEEP PURPLE - MADE IN JAPAN (1972)

5. MOTORHEAD - NO SLEEP TILL HAMMERSMITH (1981)


HER ER NOE AV GRUNNEN TIL AT JEG SYNES KISS ALIVE III ER DET BESTE LIVE-ALBUMET!

 

BESTE DEBUT-ALBUM:

1. KISS - "KISS" (1974)

2. RAMONES - "RAMONES" (1976)

3. SEX PISTOLS - "NEVER MIND THE BOLLOCKS" (1977)

4. GUNS `N ROSES - "APETITE FOR DESTRUCTION" (1987)

5. ELVIS - "ELVIS PRESLEY" (1956)

 

BESTE MUSIKK FILM / DOKUMENTAR:

1. ANVIL - "THE STORY OF ANVIL" (2008)

2. LEMMY- "49% MOTHERFUCKER, 51% SON OF A BITCH" (2010)

3. TOM PETTY & THE HEARTBREAKERS - "RUNNING DOWN A DREAM" (2007)

4. SPINAL TAP - "THIS IS SPINAL TAP" (1984)

5. FOO FIGHTERS - "SONIC HIGHWAYS" (2014)

 

BESTE BOK / BIOGRAFI:

1. OZZY OSBOURNE - "I AM OZZY" (2010)

2. LEMMY - "WHITE LINE FEVER" (2004)

3. PAUL STANLEY - "FACE THE MUSIC: A LIFE EXPOSED" (2014)

4. ACE FREHLEY - "NO REGRETS: A ROCK`N ROLL MEMOIR" (2011)

5. KEITH RICHARD - "LIFE" (2010)



 

BESTE LTSKRIVER(E):

1. LENNON/McCARTNEY (THE BEATLES)

2. ANDERSSON/ULVAEUS (ABBA)

3. HENLEY/FREY - (EAGLES)

4. JAGGER/RICHARDS (ROLLING STONES)

5. WARREN ZEVON

 

VERDENS MEST OPPSKRYTTE OG SKAMTREIGE MKKABAND:

1. COLDPLAY

2. KENT

3. WHITE STRIPES

4. POSTGIROBYGGET

5. VELVET UNDERGROUND

 

MUSIKKENS STRSTE DUST:

1. KANYE WEST

2. KANYE WEST

3. KANYE WEST

4. KANYE WEST

5. KANYE WEST

 

NB! VANLIGVIS HOLDER JEG MEG FOR GOD TIL UTTALE MEG NEGATIVT OM ANDRE ARTISTER OFFENTLIG, SLIK SOM JEG GJR I DE TO SISTNEVNTE KATEGORIENE HER.....HVA KAN JEG SI? 

JEG HADDE ET SVAKT YEBKLIKK...

SKYT MEG!

Rompa mi!

Det skjedde i de dager...

Det m vel ha vrt August/September 1982, VM i Spania var over og skolen hadde startet etter ferien. I lpet av denne sommeren hadde vi flytta fra vakre Hardanger til Hommersk, en fin bygd som tilhrer Sandnes Kommune. Jeg hadde begynt p ny skole, ftt nye klassekamerater og nye lrere.

Nye lrere, ja...

Det var alts en vakker sensommer dag, helg eller etter skoletid,  jeg ruslet oppover Eskemyrveien p Hommersk sammen med min kamerat Tor Annar "Tori" Kristoffersen, som hadde flytta til bygda ikke s lenge fr meg. Mot oss kommer en av de kvinnelige lrerne, pen og pyntelig p sin dame-sykkel. Dette var en stund fr jeg begynte spille i band, men rock`n roll-fret m allerede ha begynt spire i meg, for akkurat der og da virket det plutselig som en god ide dra ned buksa og vise henne rva idet hun syklet forbi oss.

S da gjorde jeg det!

BANG! PLING! KRSJ!...sa det, og der l hun i grfta, gitt. Om det var min blenda hvite bakende som gjorde at hun fikk sveiseblink og ikke s hvor veien gikk er det vel ingen andre enn "Frken" som vet...

Tori og jeg lp det vi kunne mens vi hikstet og lo. Vi skte tilflukt bak en hekk i en tilfeldig utvalgt hage.

Neste skoledag i storefri....  Tori og jeg gr og slenger i skolegrden. Plutselig fr vi ye p "Frken". Hun har sett oss og n kommer hun rett mot oss. Hva nu? Da faller de bevingede ord som har blitt en klassiker for den innerste krets i en meget liten, men eksklusiv klubb:

 

"Jan Arild, du m slutte blotte rompa di!"

 

P nytt mtte det skes tilflukt p dertil egnet sted i en brennfart mens magemusklene fikk kjrt seg kraftig.

 

Fast forward..........September 2015! Klassefest! Det er 30 r siden vi gikk ut ungdomskolen og her skal det feires.

Ganske tidlig p kvelden traff jeg p Tori og Olav Lining. Etter ha utvekslet det obligatoriske "vr hilset, det har gtt mange  mner" osv  smalt det fra dem nrmest i kor:

"Jan Arild, du m slutte blotte rompa di!"

 

Og s lo vi. Igjen. Men denne gangen skte vi ikke tilflukt. Istedet holdt vi oss fast i hverandre.

Det hrer med til historien at "Frken" ikke var tilstede p denne festen.......gudene vet hva som hadde hendt da.

S hva har dette med musikk gjre, tenker du?

Vel..... Dama var musikklreren min!

 

Jkken jll...!

 



 

Min frste gitarhelt!

ACE FREHLEY!



I mitt frste blogg innlegg skrev jeg om hvordan jeg ble KISS-fan. Da jeg pnet album-coveret til "Unmasked" for frste gang tok jeg ut en stor poster som fulgte med plata. Denne fikk hedersplass over senga mi, og der l jeg og stirret p den helt til jeg sovna hver kveld. Ace Frehley sin "spaceman" karakter var den jeg ble mest fasinertav i begynnelsen. Etter "Unmasked" begynte jakten p skaffe seg hele back-katalogen til KISS. Etterhvert som den ble komplettert s var det en ting som jeg oppdaget ved meg selv. Like ofte som jeg nynnet p en KISS-lt s nynnet jeg melodiene til Ace Frehley sine gitarsoloer!

Ace "Space Ace" Frehley var en fantastisk kul gitarist! Han hadde sin egen stil og sitt eget sound, han hadde en sterk signatur-tone, inspirerte en hel generasjon gitar-spirer og stod bak noen av rockens mest minneverdige riff. Det er bare noe med hvordan enkelte ting treffer deg og gjr noe med deg. Ace Frehley har aldri vrt en spesielt teknisk flink gitarist, ei heller som vokalist, men med sin laidback New York-coolness var han bare konge! Hvordan kunne man ikke like Ace Frehley?

Men, Ace hadde problemer. Store problemer, skulle det vise seg. I takt med suksessen kte inntaket av alkohol og narkotika og han ble kastet inn i en nedadgende spiral, bde p det personlige og musikalske plan. Det endte med at han ble lst fra sine forpliktelser med KISS i 1982. Vi mtte vente helt til 1987 fr vi fikk en av 80-tallets mest etterlengtede rockeplater "Frehley`s Comet". Det s lenge ut til at Ace hadde overvunnet sine demoner. Men bare for en stund. Etter noen f plateutgivelser ble det stille rundt Ace igjen, og man kunne fle at det ikke stod bra til.

Denne mistanken ble ytterligere bekreftet i 1996 da KISS annonserte reunion-turne med original besetningen. Dette var selvflgelig en vt drm som gikk i oppfyllelse for en gammel KISS-fan, men musikalsk ble det en nedtur. Bde Ace Frehley og Peter Criss (trommer) var langt unna det nivet som bde kreves og forventes. Hadde det ikke vrt for at "mne-skoene" til Ace sin space outfit fungerte som slalomstvler s hadde han ikke sttt oppreist. Det var iallefall flelsen jeg satt med. Det var et srgelig syn. Etter et par turneer var Ace ute av bandet for andre gang. Kort tid etter fulgte Peter samme vei. Ace og Peter var rock`n roll-alibiet til KISS med sine utsvevende liv og ville historier, men de er noen surrehuer og derfor spiller de ikke i KISS i dag! Men jeg elsker dem likevel.... Gene Simmons uttalte en gang om Ace at " I hate him for what he did to himself, but if you touch him I`ll fucking kill you".

Mange KISS-fans drmmer om nok en reunionsturne. Det gjr ikke jeg! Da Paul og Gene mttes delte de en visjon om skape bandet de aldri fikk se. De er dedikerte og arbeidsomme og mtte slite mer og mer med Ace og Peter. I dag er de to sistnevnte erstattet med Tommy Thayer og Eric Singer, to edruelige og dyktige karer. Musikalsk sett har KISS holdt en hyere niv uten Ace og Peter, dvs med Carr/Kulick, Singer/Kulick og Singer/Thayer-besetningene. Dagens besetning er fire mann som drar i samme retning og har fokus kun p KISS. Bortesett fra at Gene er litt storkjefta innimellom, hvor ofte hrer man at noen av disse gutta er involvert i noen skandaler? Med Ace og Peter var dette noe som konstant omga KISS-leiren og bidro til bryte ned det Paul og Gene jobbet s hardt med bygge opp. Nei, jeg forstr die herrer Stanley & Simmons meget vel....



S, tilbake til Ace igjen. Etter ha slutta/ftt sparken i et av verdens strste band for andre gang skulle man tro at det hadde tufsa seg for de fleste. Men Ace Frehley har et hemmelig vpen: selv ironi og crazy-humor. I tillegg har han mange fans over hele verden som sttter og oppmuntrer ham.

Ace Frehley har gitt ut to solo-album p 2000-tallet og ingen av disse str noe tilbake for KISS sine to plater i samme periode. I motsetning til mange andre, s tror jeg faktisk at Paul og Gene gleder seg over at Ace har kommet seg p bena og gjr det spass bra. De er nok glade i fyren selv om han har pfrt dem unevnelige mengder hodebry.

Nr det gjelder dette med showmanship s har Acer`n alltid ligget et par hakk foran. Han har gitarer som det kommer ryk ut av under solo numrene sine, de blir heist opp i lufta og flyr avgrde "into space" mens de fortsetter spille, han har pmonterte raketter p noen av gitarene sine som han bruker til skyte blink mot lysriggen, gitarer med innebygd lys som blinker osv osv. Alt for glede fansen, selvflgelig.

I juni 2015 fikk jeg omsider muligheten til oppleve ACE FREHLEY p Rockefeller i Oslo! Etter en litt rusten pning p konserten tok det seg opp utover kvelden og gitarspillet satt som ei kule. Likevel, det beste av alt var se hvor godt han s ut. Borte var vraket jeg hadde sett dingle rundt p scenen for nesten tyve r siden, foran meg stod en godt voksen mann og gjorde det han kan og liker best. Kommentarene satt lst og smilet var nesten konstant. Utrolig deilig se!

I 2016 har Ace Frehley vrt edru/nykter i 9 r!

Selv har jeg aldri vrt en person som strr om meg med komplimenter i tide og utide. Ikke fordi jeg ikke liker gjre det, men fordi jeg mener at hvis man gjr dette s ofte at det ligner en uvane s vil til slutt ingen ta komplimentene dine til seg. Det jeg vil frem til her er at nr jeg selv skal komponere en gitar-solo s tenker jeg ofte "hvordan ville Ace ha gjort dette"? Det er det beste komplimentet jeg kan gi til Mr. Frehley, min frste gitarhelt!

I videoen nedenfor kan du se Ace sitt band FREHLEY`S COMET sin versjon av Jeff Lynne-lta "Do ya" (The Move/ELO.)

God fornyelse!



Mitt frste band!

Wicked Lester - Hommersk 1986.

Fra venstre: Svein Erik Hammer (trommer), Svein Nesse (bass), Jan Arild Hammer (sang) og Tommy Pettersen (gitar.)
 

Dette innlegget kunne like gjerne blitt hetende "min frste konsert" eller "min frste demo-tape". Alt dette skjedde nemlig i lpet av 1986, et heftig r med rock`n roll.

Det var en ettermiddag jeg satt sammen med min n avdde bror, Svein Erik, og vi prata om musikk som vanlig. Han gjorde seg klar til dra p band-ving og fortalte at de hadde lrt seg "Soldier`s gun" av Stage Dolls! Da ble jeg nysgjerrig, for jeg hadde blitt stor fan etter ha sett dem som oppvarmingsband for TNT i Stavanger Konserthus ret fr.

Brutter`n og noen venner hadde spilt sammen en stund i et forsk p starte band. De vde i et av klasseromma p Riska Skole. velsene ble ledet av en musikklrer fra Sandnes Kommune. Han plukket akkorder osv til de ltene de ville spille, i tillegg til at han trakterte gitaren. Siden de ikke hadde noen fast vokalist mtte han synge ogs. Denne musikklreren var visstnok ikke s veldig rocka, iflge min bror, han var mer en country - type. Greit nok forsvidt all den tid han gjorde det han skulle p gitaren, men det var ikke fullt s kult hre han synge "Soldier`s gun" med gjennomgende country-feeling. Akkurat det kunne jeg forst!

Den dagen ble jeg med brutter`n ned p bandvelsen for hre dem spille, og jeg gledet meg spesielt til hre "Soldier`s gun". Da de omsider skulle ta den s vegret musikklreren seg, tydelig ukomfortabel, og sa at han ikke kunne teksten ordentlig. "Jeg kan den utenat" sa jeg, og tenkte at jeg kunne skrive den ned p et ark. Men neida, han bare s p meg og sa "s fint, da kan du synge den", hvorp mikrofonstativet ble plassert foran meg. Jeg ble p en mte kastet ut i det, men jeg tok muligheten og gol det jeg var kar om (hvilket ikke var veldig bra akkurat da....)

Fra og med da var jeg vokalist i bandet! Vi spilte sanger som "Hotel California", "Another brick in the wall", "Honky tonk women" og "Up around the bend" i tillegg til den allerede nevnte Stage Dolls-lta. Etterhvert begynte Tommy Pettersen, som for yeblikket trakterte bass, og jeg foresl at vi skulle prve lage vre egne lter. Musikklreren mente n at vi var blitt spass flinke at vi ikke hadde bruk for ham lenger. Med andre ord: oppdrag utfrt!

Vi flytta ut fra klasserommet og installerte oss i kjeller`n hjemme hos mutter`n, som faktisk kjpte et brukt PA/sang-anlegg til oss slik at vi kunne komme i gang, selv om hun egentlig ikke hadde rd til det. Det er bare helt utrolig!

Vi fikk med oss Svein Nesse p bass, Tommy overtok gitaren og s var vi igang. Endelig hadde vi vrt eget band! Vi hadde et beundringsverdig pgangsmot og gikk fryktlst til verks. Vi vde nesten hver kveld, noe som raskt ga resultater. N gikk det kun i egne lter og verden l for vre ftter! En litt morsom sak er bandnavnet vi valgte: Wicked Lester! Dette er det samme navnet som to visse herrer ved navn Gene Simmons og Paul Stanley hadde p sitt band fr de startet KISS, men vi trodde at vi var de eneste i verden som visste om dette....eller iallefall p Hommersk.

Snart kom tiden da vi flte oss modne til avholde vr frste konsert! Vi var heldige som hadde mange venner som var villige til hjelpe oss. Grant Rune Kleiberg hadde nylig investert i et nytt PA-anlegg som han gjerne ville teste ut, og vi fikk ren av vre forskskaniner. Lyden skulle besrges av Inge Riska (senere mangerig lydmann for Vestlandsfanden, Stavangerensemblet, September When/Peltz/Morten Abel m.fl.) og Susanne Pettersen, lillessteren til Tommy, hun sminket oss og fikset hret vrt. Knut Arne "Knudi" ye og Jon Inge "Johnny" Gabrielsen var roadies og altmuligmenn.

Konserten skulle finne sted i gymsalen p Maudland Skole p Hommersk. Der var det noen som arrangerte konserter ca. en gang i mneden, hadde vi funnet ut. En av de som var med p dette var min gamle skolelrer, Kjell Pettersen. Som vokalist med snakkety som en telefonselger var det bare helt naturlig at det var jeg som skulle overbevise dem om slippe oss til p scenen. Svidt jeg husker var det en gruppe ildsjeler som kalte seg ROCKY som stod for disse arrangementene, som var alkoholfrie og pne for alle. Noe av hensikten var at artistene som opptrdte hadde et kristen budskap gjennom tekstene sine, og det hadde jo ikke vi....men, vi hadde ikke u-kristelig budskap heller! Jeg synes det var veldig sporty gjort av Kjell Pettersen og hans kolleger gi oss muligheten. Var de aldri i tvil?



utklipp fra Rogalands Avis, Mars 1987.

 

Kvelden kom og det var mange folk i lokalet. Vi satt inne i garderoben og gjorde oss klare. Jeg husker at Kjell intervjuet meg p scenen  fr vi startet spille. Jeg vet ikke hvem av oss som var mest nervs! Vi hadde avtalt at Knudi skulle plugge i stikk-kontakten som slo p lysa under trommepodiet akkurat i det trommene slo inn. Han kunne de fleste ltene vres, s derfor var han rett mann til utfre den jobben. Lokalet var helt mrkt da vi skulle starte, og brutter`n hadde for sikkerhets skyld p seg solbriller(!). Vi hadde ikke en ordentlig trommestol heller, men brukte en kontorstol med lsmekanisme p hjulene. "Noen" hadde selvflgelig glemt lse hjulene slik at nr han skulle begynne spille rullet han istedet bakover og falt nesten av podiet. Vi kunne hre litt mumling baki der et sted, jeg kikket ned p Knudi som sto klar med stikk-kontakten, Tommy spilte gitar-introen om og om igjen......i mrket kunne heldigvis ingen se at vi stod der sprutrde i trynet og s p hverandre mens panikken tok oss......helt til brutter`n endelig fikk orden p stolen sin og trommene smalt inn. Lysa kom p akkurat nr de skulle! Konserten gikk riktig s bra p alle mter og vi var stolte og fornyde etterp over ha debutert som scene artister. N skulle vi ta neste steg: spille inn en demo-tape!

P Varatun Fritidsklubb i Sandnes hadde de et lydstudio hvor vi fikk tilbud om spille inn gratis! Det var ikke noe lure p! Vi mtte opp en hstkveld og rigget oss til. Neste dag skulle selve innspillingen begynne. Vi ble kyndig guidet gjennom prosessen av Thomas Matre (bassist i Hard Luck Blues Band) og vokste mye p erfaringene vi gjorde oss. Vi spilte inn fem selvkomponerte sanger. Dette var "Little Lady" - "Load My Gun" - "Higher And Higher" - "Lost In Desire" og "Bloodsuckers". Sistnevnte tekst drmte jeg faktisk at jeg skrev, hvorp jeg vknet og husket alt, og s skrev det ned i vken tilstand. Denne metoden kan jeg anbefale p det varmeste da man slipper sitte gnure og vri seg i hp om finne p noe lurt skrible ned. Vi var stolte som haner over demo`en vr og n skulle den sendes til plateselskapene. Vi plukket ut 10 selskaper som vi fant ved se p label`en til plater vi synes var kule. Hvordan vi fant adressene husker jeg ikke (internett var ikke oppfunnet enda) , men det ble kopiert kassetter og laget cover mens vi ryka, hosta og velta kaffe kopper i ren gledesrus.

Akkurat den gleden ble kortvarig, for vi fikk aldri noe svar fra plateselskapene. Bortsett fra ett! Engelske MUSIC FOR NATIONS skrev faktisk et veldig hyggelig brev til oss, og utifra ordlyden forstod jeg at de faktisk hadde hrt gjennom ltene. De forklarte at vi nok ikke var helt klare for erobre verden riktig enda, men synes vi var tffe gutter og nsket oss lykke til videre. Veldig dumt at jeg ikke tok vare p det brevet, for det hadde vrt artig hatt det n....

Wicked Lester rakk spille p noen fritidsklubber i Sandnes-og Stavanger regionen, vi ble nr. 2 i Sandnesmesterskapet i Rock, spilte p et par veldedighetskonserter (bl.a sammen med Lgnaslaget) og hadde det stort sett veldig moro.

Her fr dere servert en av ltene fra demo`en vi fire lagde som tenringer. Den viser akkurat hvor gode vi var der og da!

 

 


 

KISS er bedre enn Jesus!

 SLIK BLE JEG FAN!


 

Hei, og velkommen til mitt aller frste blogg-innlegg!

Jeg tenkte at jeg mtte ha en skikkelig overskrift for tiltrekke oppmerksomhet, s n fr vi se da....

La meg ta dere med tilbake til mnedskiftet Mai/Juni 1980. Her begynner nemlig historien om hvordan jeg ble KISS-fan!

P denne tiden bodde min familie i Kinsarvik i Hardanger og jeg gikk p Ystanes Skule.

Jeg hadde ligget rett ut med meslinger og feberfantasier i over en uke, og var s smtt begynt komme meg igjen. Min mor skulle g ned p lokalbutikken og spurte om det var noe jeg hadde lyst p.

"Den nye plata til KISS" - sa jeg.

Noen uker tidligere hadde jeg sett videon til "I was made for lovin` you" p NRK Flimra, og synes den var helt konge. Noen dager etterp hadde min kamerat Bjarne Lutro ropt p meg i det jeg syklet forbi huset hans "Hei, Jan Arild! Kom inn og hr p den nye til KISS"! Jeg ble med inn og husker at lta "Talk to me" ble spilt av p stereo anlegget i stua. Disse to opplevelsene hadde trigget min nysgjerrighet. Frem til da hadde jeg kun hrt p fatter`n sine gamle 7" av The Beatles, Rolling Stones, Elvis og The Hep Stars, i tillegg til Knutsen & Ludvigsen og Pelle Parafins Bljeband. Dette med KISS var noe helt annet, noe nytt og spennende. Og de sg jo superkule ut med sminke, kostyme og full pakke.

Mutter`n kom hjem den dagen med "Unmasked" - plata som forandret livet mitt for alltid! Jeg husker at jeg lot stiften treffe rillene p vinylen og skrudde opp volumet. pningssporet "Is that you?" dundret ut av hyttalerne i stua vr og da jeg hrte Paul lire av seg "cat stroolin`on the bar stool" var jeg allerede fan! KISS for life!

Fatter`n kikket opp fra Morgan Kane-boka si borte i sofa`n og sa "Har du kjpt den fle plata der"? JEPP! Det var vel den eneste gangen jeg ignorerte min far fullstendig.

Kort tid etter at jeg hadde blitt frisk kom min bestevenn Jarle Midtun p besk. Jeg kunne ikke vente til vi kom inn p rommet mitt slik at jeg kunne sette p den nye KISS plata. N skulle han f hre skikkelig musikk! 

"KISS er faen meg best!" - utbrt han, til min overraskelse. Der og da ble vi en del av KISS Army uten helt vite det selv, og slik startet en intens jakt p skaffe til veie alt KISS hadde utgitt av musikk. Plakater, buttons og andre effekter ogs.

Vi var ofte en vennegjeng samlet hjemme hos oss og hrte p KISS. Vi brukte tennis racket`er som gitarer og opptrdte for hverandre etter tur. Torkjell Rd var en av disse. Han har siden gjort det riktig s bra med bandet sitt, Audrey Horne. Frank Kjerland var en annen, i dag den beste kokken p Hedmark! Jan Eivind Halland var ogs innom.

Men det vre KISS-fan var ikke helt uproblematisk, skulle det vise seg.

P denne tiden eksisterte det faktisk noe som het Folkeaksjonen mot KISS - av alle ting. Initialene til bandet stod (selvflgelig) for Knights In Satan`s Service, Gene Simmons var Djevelens snn og alt annet tullball.

Lrerne p skolen vr viste seg vre srgelig lite opplyste om rockemusikk generelt, og hadde slukt alle vrangforestillinger som hadde blitt skapt av - og om favorittbandet vrt.

Vi fikk rett og slett ikke lov til hre p KISS!

Det var jo det dummeste de kunne si til oss, for da skulle vi iallefall ikke slutte hre p dem.

Det hele toppet seg en gang vi hadde Klassens Time. Da pleide vi f lov til spille musikk som vi hadde tatt med hjemmefra. En gang nr det var Jarle eller min tur, s tok vi frem en KISS-kassett og satte i spilleren.

Det forlp omtrent slik: ... "cat stroolin` on the......" KLASK! ...og borte vekk var den. Dette kunne vi da ikke hre p! Deretter fulgte en lang preken fra den meget religise lreren, hvorav vi ble minnet p hva KISS egentlig stod for .....initialene, du vet....for ikke snakke om det fle innholdet i tekstene. Noen Bibel-sitater ble ogs brukt for skremme oss litt ekstra. Jeg husker at jeg da, som femteklassing(!) konkluderte med at de ikke hadde den fjrneste anelse om hva de snakka om, og at de umulig kunne ha hrt gjennom tekstene. Skulle jeg lre engelsk av de folka her?

Det ringte omsider ut til friminutt. Et friminutt som jeg benyttet til skrive KISS ER BEDRE ENN JESUS! over hele tavla med skolekrittet. Da ble det rabalder!

Den svrt religise lreren hadde tilsynelatende pustevansker da han visket ut det jeg hadde skrevet. Etterp henvendte han seg direkte til meg - det var jo ikke ndvendig sprre hvem som hadde gjort det, var det vel? - med pflgende ordre om avlegge et besk hos rektor.

Det ble innkalt til foreldremte og allting, dvs det var bare mine foreldre og meg som var innkalt til samtale med rektor og den nevnte lreren som jeg nesten hadde pfrt hjerteinnfarkt.

Konklusjonen var klar: snnen deres har blitt besudlet av KISS!

Etter ha sittet og hrt p rret en stund, dro min far opp hndbrekket, p ekte Hammer-vis, og sa at nok fikk vre nok. Makan til spryt hadde han aldri hrt. Etter ha opplyst "mrkemennene" om smeltedigelen film/tegneserier/teater/musikk ble det sagt et kort "Adj" fr vi marsjerte ut i bilen.

Det ble bokstavelig talt enden p visa. Jeg hrte aldri noe mer.

Da synes jeg at pappa var skikkelig kul! Ja, nesten litt rocka. Han hadde jo forsvart KISS!

I bilen p vei hjem sa jeg til fatter`n at" Beatles og Stones er jo bra, de ogs da".